Så mangt om itt'no!

Update

2011-06-21T12:42:00.000-07:00

Gud, det var lenge siden sist.

Har nå fått fast arbeide i offentlig statlig forvaltning med pensjonssparing og det hele. Feiret voksenlivet med å begynne med briller, og kjøpe meg bil til 100,000 kroner :)

Så er det bare å finne et sted å kjøpe meg....

Tidlig 1990-tall

2010-11-04T15:21:00.000-07:00

Å jada... 1990-1994 - omtrent beste perioden i mitt liv.

Har akkurat hørt gjennom mange sanger fra denne perioden, men det var først da jeg hørte barnesangene fra denne perioden at minnene virkelig strømmet på.

Bildet over er fra 1990, og som kjent residerte jeg i Oslo på denne tiden. Rosa tapet, Brio, Lego, Teenage Mutant Ninja Turtles på TV, Sky Channel og Donald-brus!

I 1991 lærte jeg meg å sykle, liten, overivrig og nesten 4 år.

Da hadde jeg en liten slik en:

I tillegg var vel de fleste barn plaget av denne kvinnen;

Av en eller annen obskur grunn innehadde hun en HØY rank i barnesang-verdenen på denne tiden. Vi får være glad Totens storhetstid er over.

Pappa hadde slik bil i 1991. Husker svake glimt av at jeg var spent fast i et plastbarnesete i 400 varmegrader fra Oslo til Gudbrandsdalen. Det er nesten det eneste jeg såvidt erindrer av denne vogna.

VW Passat 1987 modell 90 hk - en svart sådan. - I vår eie fra 1988 til 1992!

Her er et bilde av undertegnede fra 1990 i dyp søvn - på verdens beste barnerom!

Denne var også velbrukt på den tiden:

Det samme gjelder denne:

Du verden, det er mange minner. Den lilla cordbuksa, den rosa genseren, den hvite og rosa og grønne puse-genseren.

Men aller best husker jeg hvordan det var å ha en bekymringsfri barndom. Og jeg tror denne internett- og mobilfri epoken (som var slutten på en mindre stresset era i menneskets liv) var den beste å vokse opp i :-)

!!!!!!!!!!!

2010-06-21T09:54:00.000-07:00

1: KJØPT BOBLE. MED SKILT. SOM GÅR. FUNKSJONABEL VETERAN!

2: FULLTIDS JOBB! DER JEG JOBBER NÅ! DIGGGGGGGGGGGG!

Jeg må si ting er bra nå altså!! :D

Oppdatering igjen - 12.06

2010-06-12T08:47:00.000-07:00

Er ikke ofte jeg skriver her. Men men. Har skjedd mye.

Jeg har verken buss eller Audi-veteran noe mer. Jeg kjører til daglig en 90's Lancer 1.6 som bare har gått 50.000 og er bra fornøyd med det. Enslig har jeg også blitt igjen, og har med det returnert tilbake til 2312 Ottestad. Jobber fremdeles i Moelv, men søker på andre ting og i tilfelle jeg ikke får jobb der. Egentlig er ting helt greit :)

Merker at savnet etter en funksjonabel veteranbil svir litt i sjela... :|

Akk ja..

2010-05-16T04:29:00.001-07:00

Slik kan det gå...

Nye forandringer

2010-03-28T13:51:00.000-07:00

Ok.. Audien er borte, Datsunen er snart borte, jeg bor med Therese i Hamar, jobber i Helse Sør-Øst i Sykehuset Innlandet og gleder meg til å begynne med VW-bussen min!

Oh yeah..

11 måneder + Stokk dumme pensjonister

2010-01-15T09:30:00.000-08:00

Snart et år med Therese nå :) Tiden går fort ^^ Jeg elsker henne masse (: <3

Audien har hatt et lite hjerteinfarkt, stakkar pensjonisten min, det er fort gjort det. Den skal på sjukehuset den 25. da, så inntil da kjører jeg 90's VW Passat. Er litt av en forskjell...

Så vil jeg få ta med en liten ting som satte kaffen min i halsen i dagtidlig.

Jeg vil gjerne få sitere Krøniken, om enn ikke helt ordrett:

"Jeg reagerer på at det er mye tomgangskjøring for tiden. Biler på gårdsplasser som står ute og går. Hva er vitsen med dette? Det er forurensende og lite koselig."

Dette kan altså en eldre kvinne som ringer Krøniken formidle, og jeg skal svare på spørsmålet hennes.

1: Har du en gang lappen? Om du har det, så må du være stokk dum.

2: Ikke lappen? Vel, det er egentlig bare fysiske lover i sving.

Når en bil har stått ute en natt og er 30 minusgrader kald, er rutene også 30 minusgrader. Man kan skrape av isen uten å starte bilen, ja, og så sette seg inn. Hva skjer så når dørene lukkes før motoren startes? Jajaja, noen har garasje. Og noen har også kanskje topphatt de trer nedover bilen om natta. Hvis topphatt og garasje kombineres med kupèvarmer, er det ingen vits i å stå og gå på tomgang før avgang. Da er allerede kupe og motor varme, og rutene isfrie.

MEN IKKE ALLE HAR DET.

Dugg fra ånden din flyr ut av munnen din og setter seg på vinduene på innsiden så fort du setter deg inn og begynner å puste. Men siden rutene fremdeles er 30 minus kalde, så fryser de på, og et islag legger seg på innsiden av bilrutene i tillegg til rimet som sitter der fra før siden det naturlig nok rimer på innsiden av bilruter som har is på utsiden. Dette gjør at du ikke SER EN DRITT.

Hvordan løser vi dette? Det er FAKTISK ikke magi. Vi lar bilen stå litt på tomgang. Etter et par minutter, er det begynt å bli en liten lunk i varmeapparatet, og duggen som er på innsiden begynner sakte å kravle vekk. Bakrutevarmetrådene får også jobbe i denne perioden, og bakruten er kanskje helt is- og duggfri når jeg skal ut og kjøre. Så kanskje jeg faktisk ser ting, og ikke rygger ned gamle kjerringer som ikke har annet å gjøre enn å ringe Krøniken - Hedmarkens aller største episke midtpunkt.

DESSUTEN. Bilmotorer varer lenger om de får gå litt før avgang, i tomgangshastighet. Om sommeren starter jeg alltid bilen, lar den gå på tomgang mens jeg setter på meg beltet og slike småting, bare noen sekunder, før jeg kjører avgårde, så jeg er sikker på at oljetrykk osv har bygd seg opp og hele motorens indre er velsmurt.

Om vinteren går dette litt tregere. Det høres på motorens gange. Motoren har ikke en ren, klar og myk gange før etter noen minutter. FOR GUDS SKYLD. Ikke rus bilen opp i turtall over 2000 rpm før det har gått minst to minutter. OG HVERTFALL IKKE MENS OLJELAMPA ENDA LYSER. Det føles for bilen ut som man vrir en spiker rundt i en blyantspisser. Det knakker og tikker i kalde motorer disse minuttene. Disse minuttene vil jeg helst tilbringe på tomgang med så lite turtall som mulig. En iskald bilmotor som jages med høye turtall gjør faktisk fysisk vondt for meg. Dette vil jeg sammenligne med å bli revet ut av en myk varm seng og kastet ned i et isbasseng for oss mennesker.

Dessuten, min mor er alvorlig lungesyk. Astmatikere også har samme kondisjon - det er ikke bra å sette seg inn i et 30 minus kaldt kjøretøy og puste inn kald luft altfor mye når man har plager. Da er det bedre å starte kjøretøyet og komme tilbake 10 mins senere - isfritt og varmt og godt. Den lille eksosen som slipper ut der er så patetisk lite at jeg ikke kunne brydd meg mindre - hva er Norge i verdenssammenheng bilmessig uansett? Er like mange biler i hele Norge som i.... Berlin.. Så SHUT THE FUCK UP.

Håper du nå har skjønt hvorfor vi lar bilene i et polarklimatisk land som vårt gå litt på tomgang før avgang. Det er KUN av nødvendige grunner. INGEN av oss syns det er GØY å la bilen stå ute på tomgang og risikere at den kan bli stjålet...

Og jeg tipper du ikke har lappen sjøl.

Forandringer 2

2009-12-04T13:48:00.000-08:00

Okei. Ting har en tendens til å endre seg XD

Jeg og Therese venter litt med sammenflyttingen :) Men vi satser likevel på å gjøre det etterhvert uansett ^^

Så kan jeg meddele at jeg har rekruttert en 75 hesters Audi 80 til min tjeneste. Denne manilagrønne 4-dørs rakkeren kan lett ses putrende rundt i Hamar. Er ganske sikker på at det er den eneste ;)

Ellers går jeg på Saga, fikk C på eksamen, yay! Det meste er bra for tiden :)

Forandringer

2009-10-15T11:04:00.001-07:00

Først av alt: Therese <3 Utrolig glad for å ha deg tilbake i livet mitt igjen ^^

Så må jeg få meddele at jeg begynner på skolen fra 20. oktober. Skal studere IT et års tid :) Som følge av at jeg glir over i studienes rekker, så flytter jeg og Therese fra nyttår inn i ny leilighet ^^ Gleder meg utrolig! Så skal jeg kjøpe meg ny bil. Igjen. Men denne gangen en med lav km.stand som jeg kan ha lenge.... Carina lever ikke evig, og skal få et mye bedre liv hos noen andre, siden den nå snart begynner å bli pensjonist (230.000 km).

Droppa ut av både Facebook og Nettby for å bli litt bedre kjent med virkeligheten. Tungt i begynnelsen, og enda tyngre nå, men jeg kjenner trangen til å snoke i andre folks privatliv svinner litt for hver dag. Det er hvertfall digg ^^

Lars og Datsun.

2009-08-30T12:37:00.000-07:00

Jada. Jeg er en av- og på-hore blant japanske biler. Har eid både Toyota, Mitsubishi og Nissan. Og en Datsun (som basically ER Nissan). Men nå ser det ut til at Datsun biter meg igjen. Og da mener jeg faktisk Datsun, og ikke Nissan.

Her er litt generell fakta om Datsun;

Datsun er navnet på Nissan's kjøretøy i personbilklassen fra 40/50-tallet og frem til 1983. De har alltid hett Nissan, men ble markedsført som Datsun. Eksempel, bakpå Nissan Cherry's bagasjelokk sto det til venstre "Nissan" på en badge, og modellnavnet til høyre, som da var "Datsun 120A".

Datsun var vinneren i oljekrisen på 70-tallet, og slo hardt igjennom med sin 1.2 liters motor med 70 hester. En prisbelønt motor som knapt bruker olje, som trekker helt greit, og som bruker 0.45 på mila på langkjøring. Hvordan Nissan/Datsun klarte å utvikle denne er meg ubekjent, men det er legen- wait for it -dary.

I dag er det ikke mulig å få tak i en komfortabel Datsun etter dagens standarder. Men det frister å bytte ut bruksbilen med en Datsun Laurel, Nissans største bil på slutten av 70-tallet, og en kjent traver i drosjemiljøet på den tiden. Muligens også kanskje investere i noe Datsun merchandise. Nostalgi <3

Logobyttet mellom Nissan og Datsun var heller ikke det aller største. Dette:

Ble til dette:

Lars og Datsunen

2009-08-26T04:22:00.000-07:00

Jepp. Det har kanskje kommet noen av dere for øre at jeg har tenkt å kjøpe en gammel Datsun. Vit at Datsun er det samme som Nissan, og at det er et respektabelt gammelt bilmerke, som var second to Toyota i alle år før Mitsubishi og Honda kom for fullt. Driftssikre og svært bensinbesparende, men akk stort sett bitte små og med høy hardplastfaktor i dashboardmiljøet.

Jeg skal fortelle en liten historie fra 2007. Det var da Lars sporet opp en gammel Datsun Cherry i Ottestad som han på mystisk vis fikk - og kvittet seg med innen kort tid var gått.

Det hadde akkurat blitt 2007 og Lars hadde skaffet seg VW Passat, en staut og god skjuss. Etter flere observeringer hadde han lagt merke til en liten gul dott som sto på flate hjul bak Vikasenteret. En fyr som Lars klarer ikke å holde fingrene unna, og etter noen uker ble fristelsen for stor. Med Toyota-nøkkel i hånd fra omtrent samme år som Datsunen selv var fra, var det en smal sak å få åpnet dørlåsen på førersiden, som riktignok var preget av tidens tann. Den hadde tross alt stått siden 2002.

Inne i kupèen luktet det rart og innestengt, og det er ikke så rart, da det ikke hadde vært frisk luft der på årevis. Det lå et gammelt førerkort i hanskerommet, pluss masse søppel i bagasjerommet og i baksetet.

Lars åpnet panseret og tok notis av chassisnummeret på bilen. Dette ble så oppgitt til Biltilsynet som kunne avsløre at eieren bodde på Hamar. En kjapp telefon til vedkommende, som ble litt overrasket, kunne også rapportere om at det forelå borttauingsbegjæring på kjøretøyet, og om noen tok den, så var han glad til. Akkurat da var Lars litt i himmelen.

Han oste til Ottestad igjen. Nå skulle hans nye kjøretøy til pers. Han ba så Sinsen Nøkkelservice smi en ny nøkkel til ham, da den gamle var tapt. Denne kom så i posten fire dager senere til den nette sum av kroner 230.

Med fem liter bensin, en tenningsnøkkel, et nyladet batteri, to startkabler og voldsomme mengder entusiasme bar det i vei til den gule bilen.

Etter påfyll av drivstoff og tilkobling av strøm, samt startkabler fra en ventende tomgangskjørende Passat ved siden av ble tenningsnøkkelen ført sakte og forventningsfullt inn i låsen, litt klønete, litt trått, litt på samme måte som et førstegangssamleie. Vel inne ble den vridd rundt, til "ACC", og en sprakende lyd kunne høres fra den gamle kassettspilleren, som kjapt ble slått av til fordel for den andaktige situasjonen som der forelå.

Da nøkkelen traff "ON", lyste lampene på dashbordet opp som et lysspill, og kjølevifta i motorrommet startet. Skjønt, det var noe unormalt. Hvem i all verden hadde koblet kjølevifta til konstant strøm? Denne skal bare gå når motoren er for varm. En eller annen hadde altså koblet kjølevifta FRA termostaten og rett på konstant strøm. Fine greier. Folk går sjelden av veien for litt fjøsmekk.

"OIL" og "CHG", 70-tallets forkortelser på varsellamper, idag byttet ut med to små lamper med små internasjonale symboler, hhv. en liten oljekanne med en dråpe fra tuten og et lite batteri med en pluss- og en minuspol. For de som ikke skjønte det; CHG står for Charge. Men nok avsporing. Lampene lyste, og signaliserte at systemet var klart til oppstart.

Nøkkelen ble så vridd til "START", og starteren begynte villig å jobbe. Motoren gikk rundt, og bare det er en lettelse for entusiaster. VIT DETTE, dere som ikke vet hva det vil si å ha en bil med motor som sitter; Å helle dieselolje i hver sylinder, la bilen stå noen dager, og så sette bilen i gir og ... RUGGE bilen frem og tilbake i små latterlige bevegelser i forsøk på å få nudge igang igjen motoren er en drittjobb. I 50 % av tilfellene går det ikke, og motoren er moden for dynge.

Den sikkert seks-sju år gamle oljen på motoren var ikke helt forvandlet til harsk levret slim, og smurte motoren såpass godt at den på starteren alene klarte å bygge opp et oljetrykk sterkt nok til å drepe "OIL"-lampa. Slettes ikke verst for noe som har vært inaktivt i en halv dekade. Fremdeles tente ikke jævelskapen, og etter 8 sekunder ble nøkkelen sluppet, og som nøkkelen falt tilbake til "ON"-trinnet, falt forventningene hos den nybakte eieren. Iveren var riktignok for stor, og etter litt manisk pumping på gassen for å bringe bensin frem til motoren samt litt blikkflakking over dashboardet for å se om det var noe som kunne hjelpe fant Lars endelig Norges største hjelpemiddel i kaldstartsanordninger; Manuellchoken.

Denne finurlige spaken som trekkes ut fra dashboardet en 4-5 cm. og som åpner en kanal i forgasseren som skal gjøre luft/bensin-blandingen fetere er noe av det beste som har hendt Norge, og på 70-tallet hadde så og si alle japanske biler denne magiske knotten. Tyskland forsøkte så godt de kunne å fnyse av innretningen ved å montere, riktignok noe trøblete, automatiske choker på sine biler. Disse automatchokene måtte rett som det var inn til service på verksteder, og den norske mann sverget til manuellchoken.

Med choken uttrekt og litt jevn pumping på gassen much in the same fashion som en 1800-talls felespiller tramper takten på Fanitullen ble igjen udyret fyrt opp med et nytt støt tenning, og den ga seg til å hoste noe ufordragelig, og noe blått ble klemt ut gjennom eksosrøret. Den hørtes helt ærlig ut som dødskrampetatt Marit Larsen på speed der den febrilsk prøvde å få tenning.

Akkurat i det eieren hevet øyenbrynet i utålmodighet smalt det i eksospotta, og "CHG" sluknet. Motoren hadde klart å tenne på blandingen som ble pumpet frem, og den gikk for egen maskin. Med choken ute, vel å merke. Var choken så mye som en millimeter lenger inn enn ... lengst ut.. så ville den dø. Men den klarte å gå, og eksosen som kom ut bak minnet litt om tåregass i utseende.

Okei, den gikk. For egen maskin. Til og med TEMP-måleren hadde steget litt. Det var faktisk kjølevæske på den, og den ble startet uansett, til tross for eiers uansvarlige oppførsel om å ikke sjekke dette på forhånd.

Men håndbrekk og bremser satt noe jævlig. Et hvilket som helst forsøk på å sette bilen i 1. eller R og ta igang ville resultere i kvelning. Jeg prøvde å binde Passaten til den for å taue den, men jeg endte opp med å slepe den sidelengs. Den satt hardere enn en trygdesnylter i godstolen.

Etter en times avskruing av dekk og febrilsk banking på bremsetromlene, slapp tilslutt svineriet, og det var mulig å rygge bilen bakover. En elektrisk pumpe ble koblet til sigarettenneren i bilen, og den klarte å gi strøm til egen pumping av hjul, der den sto og gikk. Det hersket tvil om den fjerde sylinderen hadde lyst til å være med på moroa konstant, men så lenge den gikk var det ikke av betydning.

To minutter etter oppumping av dekk kom Andreas en tur. Glad for at Lars hadde gjenopplivet udyret, slengte seg inn i kupèen, tro inn clutchen og fyrte opp reversen. Han la over og rygget bakover, og BANG, dekket eksploderte. Med dirrende øyenbryn og en syk rykning i munnviken forlangte han igjen å overta kapteinstolen i hans nyervervede skute.

Løsningen lå nær. Reservehjul i bagasjerommet var en fin ting, og etter en kjapp utskiftning var bilen igjen oppe og gikk. På fint lite lovlig vis ble bilen kjørt sakte gjennom boligfeltene i Ottestad opp til Ringveien for å unngå allmenn påskiltet trafikk. Onkel hadde sannsynligvis trukket frem et eget bøtehefte for å få plass til alle trafikkforseelsene dersom denne farkosten ble fersket i handling på vei til sitt nye hjem. Slik gikk det altså ikke, og etter et kvarters tur i 30 km/t med full choke og varmeapparat som var stuck på "COLD" var bilen hjemme hos sin nye eier i to uker.

Deretter ble den fraktet på henger til Nord-Odal noen uker senere, og enda noen uker senere, grunnet pengemangel, en sedvanlighet hos eier, ble den solgt til en som solgte den videre for dobbel pris, videre til en som forlangte det dobbelte av dèt igjen. Snakk om å føle seg lurt.

Idag er bilen eid av Kristoffer Hoel på Eidsvoll. Forhåpentligvis har den et godt liv, da han har eid den i snart to år. Jeg vil aldri glemme denne bilen så lenge jeg lever, og derfor går jeg til innkjøp av en maken en i dag. Jeg gleder meg allerede!

Lars

Jeg, Lars..

2009-08-22T06:22:00.001-07:00

..sverger herved på å slutte med den notoriske utskiftingen av veteraner hvert år og holde meg til 1 stk. folkevognbuss + 1 stk. Datsun Cherry coupè. Amen.

Noen ganger....

2009-08-17T09:13:00.000-07:00

så er noen valg i livet de beste for en, selv om de ikke akkurat er så gode å ta... men jeg forstår Therese svært godt. Tusen takk! 14.02-16.08.09

Nordmenn, kjipe og gjerrige, sier du?

2009-07-30T01:22:00.000-07:00

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=565083

Jepp. Vi er nok det. La oss spørre rumenerne om de syns det er gøy å gi bort sine penger til andre.

Svar som "hvis jeg hadde hatt hadde jeg gjort det" teller ikke. Svaret er og blir nei. Etter å ha sydet med tiggere i årevis, er det ikke så rart heller. Sannsynligheten for at det ikke er flere innbyggere i Oslo som ikke har gitt penger til en gatemusikant eller tigger er ganske stor. Det er jo tross alt svært få som faktisk tar turen til samme fyr hver dag og dumper penger i koppen hans. "Døende barn, dårlig hus, lite mat" står det på lappen hans. Akkurat ja. På LAPPEN. Men lappen kan jo være bare bull. Før jeg i det hele tatt tror på det det står på lappen, så må jeg se noen stempler fra offentlige instanser, og det foreligger svært sjelden. Men selv da, ville jeg vel gitt kraftig beng.

Det er lite som får meg til å føle meg så bra som å ikke gi penger til tiggere. Litt som da jeg på en ironisk måte gafler i meg mat og smatter høylytt når jeg ser de patetiske unicef-reklamene på TV som skal ha penger til små sultende barn. Jeg er et monster, og er kvalm av velbehag. Peace out.

Koselig

2009-07-21T04:35:00.000-07:00

Tynset is it ^^

En tur i tidsmaskinen

2009-07-13T13:34:00.000-07:00

Whoa, fant igjen noen gamle bilder XD Unfortunately, så funker ikke scanneren min.

Vi må litt tilbake i tid.

Det er invitert til førskolesommerdisko på Rustad Skole;

Datoen er 20. juni 1993, klokka 17:00. Jeg er iført lilla cordbukser, røde og hvite joggesko med selvlysende selvkrøllende lisser, rosa genser, lilla cordvest matchende buksa (!), og en naturlig platinablond hockeysveis med pannelugg.

Fremme på lokalet er det 50 kroner i inngangspenger. Følgelig DENNE femtilappen;

Å ja, da. Til dere som ikke husker den, dere er for unge :p

Inne i diskoteket blir jeg møtt av typiske early 1990's slagere som preget VG-lista, men de som gikk igjen på ekstremt basis var MC Hammer's "U Can't Touch This", den (da) nye hiten "What is Love" av Haddaway og diverse Technotronic (bl.a. "Get Up!"). Det er smågutter med hockeysveiser og veslevoksne jenter med rosa tights og langermede olajakker overalt.

Technotronic - Get Up! (Before The Night Is Over) - Den mest spilte sangen der....

På kjøkkenet befant det seg førskoletanter og SFO-damer, som først og fremst serverte nystekte Grandiosaer i hopetall. Det var da Grandisen så SÅNN ut;

1/4 Grandiosa + en Donaldbrus kostet 10 kroner samlet. Jeg var forøvrig utstyrt med 20 kroner for anledningen, så det vanka to omganger mat og drikke. Husker SFO-tanta som solgte den sa den (da) nylig utgåtte Donaldbrusen var kjøpt opp i store mengder billig fra en butikk, og at den derfor ble solgt billig. For de som også er for unge til å huske Donaldbrusen (som som sagt forsvant rundt de tider) - værsågod;

Den smakte noe i nærheten av Eventyrbrus.

Følgelig ble ørene mine slitne etter flere timers ihjelspilling av ovennevnte sanger, pluss Cyber People's "Polaris", Nu Shooz's "I Can't Wait", 2 Unlimited's "No Limits"... ja... Dance2Trance, New Kids on the Block.. ja... mm... hele greia...

Etterhvert bikket klokken 20, og pappas nyinnkjøpte sølvgrå Audi 80 ventet utenfor diskoteket på å plukke meg opp; (maken til denne)

Mye gamle saker og ting på en gang. Og jeg fant igjen meg selv med en pose Brynild's Smørmalt i hendene (DIGGELIGG!). Morsomt å se igjen a blast from the past XD

^^

VG... igjen....

2009-07-12T15:06:00.000-07:00

http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=568325

JESUS.

Svin reddet grisekjørere fra purken.

Er det FYSISK mulig?

"Avisens journalist Arne Ingmar Eggen var selv ute på veien, og måtte bremse opp for svineriet, som hadde stukket av fra eieren."

"- Vi skulle på en konsert, og var kanskje litt over fartsgrensen selv. Du skal ikke se bort fra at den reddet oss, grynter Eggen."

"Politiet bekrefter at det var en fartskontroll i området, og at de også fikk melding om det forsvunne dyret. UP-patruljen har ikke meldt inn til operasjonssentralen hvor mange grisekjørere som ble tatt under kontrollen, så om det var færre enn vanlig blir et ubesvart spørsmål."

Det er når avisa har slikt å gjøre, slikt å føre, at de leier inn de evneveike humoristene for å virkelig la uttrykket agurknytt komme til sin rett. Jeg derimot, får bare en syk lyst til å ta liv. Dette kan jo tross alt ikke kalles humor, og bidrar ikke akkurat til å styrke VG's posisjon i lista over noe som overhodet kan tas seriøst. Jeg er ganske sikker på at jeg kunne gjort bedre selv, og det for 20 år siden.

Det blir litt som å si en tørr vits, og så trekke inn fler og fler tørre momenter. Det var aldri morsomt, og det vil det heller aldri være. Voks opp.

Sommer

2009-07-05T02:44:00.000-07:00

Har vært svært svært varmt de to siste ukene. I dag ble det avbrudd med litt etterlengtet regn! Yay!

Mor og far og bror er på Sørlandet, så jeg har huset alene ei uke. litt kjedelig blant, men helt greit også ^^

Sitter her og hører på Dillpickles rag mens jeg snart skal ned og rydde litt. Jauda. Også skal jeg til Therese etterhvert tenker jeg ^^ Savnepå hu <3

<3

2009-06-13T01:57:00.000-07:00

Long time no blog again

2009-06-07T04:16:00.001-07:00

Lenge siden sist nå. Vel gjennomført mai måned, og jeg er glad for å få igjen min kjære fra russetiden XD Har søkt på jobber i hytt og vær, men har vært lite treff, så for å bedre realkompetansen har Lars begynt på et semesterstudium. Hurra. Ferdig rett før jul O.o

God sommer med det fine været vi har :D

Folkevognbuss

2009-06-07T04:14:00.000-07:00

Fra 1974. Er kjøpt inn. Nuff said. This is gonna be legen - wait for it - DARY!

Savn

2009-04-27T06:32:00.001-07:00

http://no.wikipedia.org/wiki/Casino_(brus)

:(

Poll på VG-nett

2009-04-04T08:52:00.000-07:00

Hva mener du?

Er du redd for å spise svenske produkter?

Nei, men jeg kikker litt ekstra etter før jeg tar en bit
Nei, kjøper ikke mat i Sverige
Ja, jeg har kastet alt av kylling

SE PÅ DETTE HER.

Er jeg redd for å spise svenske produkter? NEI, jeg er da ikke det, men HVOR ER ALTERNATIVET SOM STØTTER MIN MENING? "Er du redd for å spise svenske produkter? Ja, ja, eller ja?"

Alternativ 1: "Nei, jeg er ikke redd, men jeg er litt redd, så jeg tar en kikk" ergo, ikke HELT uten redsel.

Alternativ 2: "Ja, jeg er dritredd og låser meg inne og stoler bare på Prixen oppi høgget her". Ikke akkurat en superhelt vi har med å gjøre her.

Alternativ 3: "Ja, jeg er så redd så jeg dret på meg i affekt og satte fyr på den nærmeste matvarebutikken og kasserte absolutt alt jeg hadde i kjøleskapet. Jeg har overlevd den siste uken på å spise inventar i huset og blomsterjord". TOTALT JÆVLA BLOTTLAGT for alt som kan minne om mot i helvete whatsoever.

Da må jeg få ytre følgende;

HVOR i helvete er Alternativ 4?! Det som JEG skulle valgt!

"Nei, JE SUIS VISAGE-DU-CARE til dette. Jeg gafler nedpå og stopper dersom det knaser i kjeften."

Ved å svare på denne gudsforp***te pollen så erkjenner du at du er en balleløs fjontøffel med ryggrad i minus. SPIS, god damnit.

I østblokkland, however, er jeg ikke like modig. Men dette er tross alt _Sverige_.

Det mener jeg!

Vår

2009-03-28T15:17:00.001-07:00

Jeg går ut i garasjen. Etter en times møysommelig jobbing og skruing er Knut ferdig, og forlater åstedet med et vink og et smil. Jeg går mot den store røde stålkolossen og drar i det krommede håndtaket, og åpner døren. Jeg setter meg inn.

Jeg børster støv av dekselet rundt rattstammen og speedometerglasset. Trår lett inn pedalen helt til venstre helt i bunnen for første gang på månedsvis. Kjenner det knirker lett, slipper den ut. Trår den inn igjen, og den går knirkefritt.

Jeg fikler med nøkleknippet. Finner den kopperbrune, flate nøkkelen fra 1974, med et japansk tegn risset inn i en sirkel, med teksten "Toyota Motor" under. Jeg trer den inn i tenningslåsen, og trykker den fremover. Det går sakte og trådt, men den gir til slutt etter. Det høres et klikk idet låsen går i posisjonen "On", og tre røde lamper lyser mot meg. "OIL", "CHG" og "Brake". Fuel-meteret stiger til ca 1/2.

Jeg vrir nøkkelen videre, og lukker øynene. Det jobbes iherdig i motorrommet. Runde etter runde drar den elektriske motoren med seg den store firesylindrede maskinen rundt.

Tilslutt smeller det litt i eksospotta, og det begynner å riste litt. Sylinder 3 får ferten av at noe er på vei til å skje hos Sylinder 1, og snart følger 4 og 2 tett etterpå. Noen lette tråkk på gassen supplerer bensin til forgasseren, og snart slukker OIL-lampen idet trykket har fått bygget seg opp. Jeg slipper nøkkelen og lar den falle tilbake til "ON". CHG-lampen har også tatt kvelden.

Hostende og harkende, og særs morgengretten gløtter FS31300 på øynene, og det lyser igjen i de fire runde frontlyktene i den spisse forkrommede grillen. Jeg gir igjen litt gass, og hører livet brumme gjennom den store veteranmaskinen. Temp-meteret har også rørt litt på seg, og har steget noen millimeter.

Jeg lukker øynene og kjenner den velkjente lukten av fet, sur eksos fra en maskin som ikke har vært i gang på månedsvis. Det er vår.

Det er endelig vår!

Jobbsøking

2009-03-23T09:33:00.000-07:00

Jeg har nå 14 stillinger inne. Har vært på ett intervju så langt.... dette blir kanonmoro XD

:D

2009-03-22T16:15:00.000-07:00

Okei, vi regner ut Trondheim i denne omgang. Det blir nok Akershus. To the great plains of Akershus for work! Håper jeg får jobb ^^ da blir det flytting!

Flytteplaner?

2009-03-16T07:08:00.000-07:00

Det er nå avgjort. Til høsten bor jeg ikke lenger i Hamar. Men helt hvor er ikke helt sikkert enda. Men Trondheim er en god option :3

Usikkerhet

2009-03-10T15:12:00.001-07:00

Hmmm.. :S uff...

Japan - Tyskland (1-0)

2009-03-10T03:47:00.000-07:00

Jepp. Audiene skuffet meg stort. Fantes ikke like i det hele tatt i forhold til annonsene, og det er, frankly, dritskuffende ;p Derfor gikk jeg hen og kjøpte en Toyota Carina fra 90-tallet :) Nå har jeg eid både Nissan, Mitsubishi og Toyota. Japan slutter ikke å skuffe XD

Ellers består hverdagen av Therese, ... eh... How I Met Your Mother, Doogie Howser, et par biler nå og da og musikk.. som den pleier XD Jo, og jobbsøking. Har vært sjuk i noen dager nå, ned og mekke sjukmelding! Ellers will not the school teacher approveth of me x)

Kjæresteri

2009-02-24T14:33:00.003-08:00

Therese er bra for meg < 3 Veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig bra.

< 3

Long long long time no blog

2009-02-16T17:00:00.000-08:00

Ja, jeg gjør dette sjeldent. Men jeg er opptatt for tiden ^^ (på fler enn èn måte) Therese < 3

Ellers snør det bra for tia. Er nesten nok nå. Er livsfarlig å bevege seg utendørs. Jeg savner sommeren :|

Og jeg hører på Alannah Myles' "Black Velvet" fra 1989/'90 ^^

Long time no blog

2009-01-11T15:37:00.000-08:00

Ja... ikke skjedd så mye siden sist... godt nyttår og greier!

har oppdatert nesespraysamlingen min, det er nå 20 flasker der... på et par måneder ellerno.... kan se tilbake på 19 innholdsrike nesesprayår i år, og neste år er det jubileum, så jeg skal spraye meg for 20 år til med en partypack nesespray tenkte jeg..

så har jeg vært og lekt med bobla mi og greier, svært søt bil... også har gikta kommet tilbake (passende, som alltid)....

Også begynner jeg å trene imorra :s redd!

snaks:3

Volkswagen 1200 fra 1975

2008-12-16T15:43:00.001-08:00

Så var det gjort :) jeg er eier av ei folkevognboble fra 1975! Og den gule Corollaen ble solgt på 9 minutter.... O_O

Bilkjøp.. igjen...

2008-12-14T05:48:00.000-08:00

Vel, jeg føler den gule Toyotaen har gjort sitt, og siden jeg allerede har en annen bakhjulstrukken Toyota, så velger jeg å fokusere arbeidet på den, og la den gule Corolla'n passere til neste eier, den fortjener å leve videre.

Men jeg er ikke av typen som sitter rolig med èn veteranbil, spesielt en som ikke kan brukes om vinteren. Derfor har jeg tenkt å gå til innkjøp av en ny. Og det er en liten, merkelig tingest som jeg har hatt litt lyst på hele livet, men som jeg har nedprioritert av nyoppdagelser. Det er på tide at den lille tingesten får komme til sin rett i min eie.

Jeg snakker selvfølgelig om folkevognbobla (:

Courtesy of www.sebeetles.com

Om vinterkjøring og oppgitthet

2008-12-07T11:25:00.001-08:00

Jeg MÅ pirke litt på folks veivaner i Norge også.

Jeg leser her om alle ulykkene som skjer på vinterføre... Det er greit at det hender mye ulykker på norske vinterveier, men folk må jo KJØRE ETTER FORHOLDENE. Jeg mener. Makan. Jeg har aldri sklidd sidelengs noe sted jeg, bortsett fra en gang jeg måtte avverge en kollisjon fordi ei gammal dame kjørte med skylapper (aka. rett fram). Heldigvis gikk det bra da og.

Jeg sier ikke at alle ferske sjåfører er dårlige til å kjøre bil, men dette gjelder for alle som kanskje er usikre på hvordan de ter seg på vinterføre. Jeg kjenner fler som ikke tør å ta i et ratt såfort snøen kommer, og dette gjør jo ting vanskeligere, dessverre. Der det er lov til å kjøre bil, skal man ikke være redd for å ferdes! (visdomsord). Det skal også bemerkes at gode dekk er en ren forutsetning når man skal kjøre om vinteren. Hvis vinterdekkene er dårlige, øker sjansen for forulykking med et par hundre prosent, eller noe.

Med nordmenn flest er det ingen mellomting. Enten går det like fort og brått i svingene som på sommerføre, ellers så går det konsekvent i 5 km/t, UANSETT fartsgrense/veibredde. Det er dette som skaper det kjipe i trafikken. Okei, så er folk redd, men like fullt, om man kjører noenlunde normalt, og følger med/holder grei avstand til bilen foran, så går det jo bra.

Veisalting også er noe herk. Ikke bare ødelegger det bremseeffekt og spruter ned vinduene så vi blir tvunget til å bruke flere hundre liter spylervæske i uka, men bilene har overhodet ikke godt av det. Iblant er salting svært dumt. Man salter når det er et tynt snølag for å forhindre at det fryser, men det som hender er at saltet smelter snøen som faller, og jo mer snø det blir, jo mer blir saltet vannet ut. Når saltet er så utvannet at det ikke lenger har noen effekt, fryser det på, og legger en tynn tynn ishinne på veien, som det igjen fortsetter å snø oppå. Dette er direkte livsfarlig, og selv erfarne sjåfører har vanskeligheter med å få stoppet på et slikt underlag.

Greit nok, VG.nett skriver at vi ikke skal kjøpe bil uten antiskrens og antispinn/ABS osv. Dette kom ikke på biler i Norge før etter 2000-tallet, og de FLESTE ferske sjåfører i dag (gitt at de enda er rundt 18-20) har ikke råd til bil som er så dyr. Jeg snakker om de som ikke har råd til noe dyrere enn 15-20.000 kroner. Kanskje den har ABS, om den er fra 90-tallet, men den har såvisst ikke Antispinn/Antiskrens. Jeg har aldri eid biler fra 90-tallet, snarere heller 80-tallet og eldre, og har heller aldri vært i trafikkulykker. Det er jo bare å følge med!

Tips til alle som måtte være i tvil:

* Sitt rett, men ikke 90 grader i ryggen, og med en lett bøy i kneet når clutchen er helt inne. Ikke sitt så nærme at du har rattet helt i magen. Det gjør også ganske vondt om du skulle kjøre inn i noe.

* Når du ratter tungt til begge sider, skal ryggen ligge attmed seteryggen hele tiden, ikke fremoverbøyes, når du må slippe rattet med ene hånda for å ratte videre.

* På biler uten servo, er lukeparkering ofte litt shaite, siden hver lock-to-lock-ratting kvalifiserer mer enn rikelig til en over middels dugelig treningsøkt, men cluet er å ha bilen i bevegelse mens man ratter, siden dette koopererer med fysikkens- og logikkens lover. Slipp clutchen litt ut, så bilen kryper litt, akkurat idet man setter igang med rattingen. Må man ratte helt fra lås til lås, kan man gjerne slippe ut clutchen så den ruller forover, og så trå den litt inn igjen, så den ruller litt bakover igjen, og så ut igjen, så man skaffer seg bedre tid til å ratte, om bilen har enorm svingradius.

* På biler uten ABS er det ofte lett å låse hjulene og bilen begynner å skli. Cluet er å trå klutchen inn, geare ned, og slippe den ut igjen for så å trå den inn igjen, og prøve å la motoren bremse mest mulig, mens man ratter litt frem og tilbake for å oppnå kontroll i svingen. Dette går vanligvis lett. Om man må bråbremse på glatt føre uten ABS er det mange som slenger inn bremsen panikkartet, men bilen går like fullt rett frem. Her er cluet å pumpebremse. Å tråkke inn bremsepedalen og slippe den opp igjen tre ganger etterhverandre skal være unnagjort på et sekunds tid. JAVEL, det ser dumt ut. Men det simulerer faktisk ABS-effekten - det står jo for Anti Block System, så poenget er å ikke blokkere bremsene.

* På biler med framhjulsdrift og motoren foran, er det beste å rygge opp en bratt glatt bakke. Da hjelper tyngdekraften til med å skape et ekstra trykk over drivhjulene, og det er dette som er poenget. Det samme gjelder for folkevognbobla og andre biler som har motor bak og bakhjulsdrift, og disse er tilsvarende gode på vinterføre. De kan kjøres rett opp bakken med fronten først.

* På biler med bakhjulsdrift og motoren foran kan det ofte bli et annet kapittel. Med null vekt over drivhjulene har dekkene vanskeligheter med å klore seg fast til underlaget, og man spinner før man når toppen. Det er uansett det beste å kjøre rett opp bakken med fronten først, og håpe man får tak, om man ikke får tak, kan det være fint å ha noen til å hjelpe seg, ved f.eks å legge noe tungt i bagasjerommet, få noen til å sitte på bagasjeromlokket, stå på hengerfestekula e.l, om bilen har dette.

Det kan være lurt og svært lærerikt å være med på glattkjøring med egen bil, et opplegg man kan melde seg på på trafikkskolebaner. Dersom man ikke har råd, kan man også dra til en stor, åpen, islagt plass, hvor det ikke er overhengende fare for å møte på noen (gjerne lukkede områder), og håndbrekke litt rundt. Det er lærerikt, da man etterhvert får mer og mer kustus på hvordan man gjenoppretter kontrollen etter en sladd. Om man skal gjennomføre en kontrollert håndbrekksving, trekkes håndbrekket til, mens låseknappen holdes inne, akkurat før svingen, og rattet dreies hardt i svingens retning, samtidig som clutchen tråkkes inn. Man kjenner man "ligger bredt" gjennom hele svingen, og når man føler man har svingt nok (Dvs, at man ikke kommer for nærme veigrøfta), slipper man ut igjen clutchen, setter brekket ned igjen, og ratter frem og tilbake for å gjenvinne kontrollen. Dette er en teknikk som er litt tricky i begynnelsen, men den sitter etterhvert. Bør IKKE utføres i tett befolkede områder.

Tips: Dersom noen skal opp en bratt glatt bakke, og man stopper halvveis i bakken fordi man ikke kommer lenger, kan man snu bilen uten å fysisk rygge. Vær sikker på at bilen har stoppet helt, hold bremsepedalen inne, putt gearstanga di i R, og legg fullt over med rattet, mens du drar opp brekket, og holder låseknotten inne. Deretter slipper du bremsen og gir litt gass, mens du sakte slipper clutchen ut. Bilen vil stå rolig med bakparten, og vil snurre rundt i en halvsirkel med fronten. Når fronten peker andre veien, er det bare å kjøre ned igjen (men kjør for guds skyld ikke for fort, da det er SVÆRT lett å miste kontrollen i glatte bakker)

Dersom noen var i tvil (forhåpentligvis er vel en del av dette basic knowledge for alle, og stort sett alle jeg kjenner er trygge og sikre sjåfører (ingen nevnt, ingen glemt....) men det ER mennesker der ute som ikke vet det også.. !), så håper jeg at jeg har bidratt med tips til kjøring av biler av eldre årgang på vinterføre, som ofte er mer utfordrende enn kjøreskole-biler og/eller "voksnes" biler, som ofte er av nyere årgang.

God tur alle bilende mennesker, og husk, det er ingenting så gøy som å beherske vinterføret \o/

En oldschool historie om 2AFB på Katta

2008-12-04T03:17:00.000-08:00

For de som gikk på Katta i tidsrommet 2003 til 2006, og helst var av modell 1987, så er det nok noen som kanskje husker de max usaklige historiene jeg skrev om klasse 2B, hvor de fleste av mine venner gikk. Det er så i lende svært internt.

Vaffellauget (2004)

Fredag ettermiddag, og ei slitsom uke ved Katedralskolen etter nok en tørn med to slitsomme
franskøkter denne A-uken også er nu over. Ingvild tusler fra bussen og hjem, med "Avec
Plaisir" under armen, hvor hun til sin store overraskelse får øye på GS som står og ruser bilen
på høyt turtall utenfor garasjen med et salig flir i ansiktet. Baki bilen stikker Bjørn såvidt opp,
og Jan-Thomas sitter i fremsetet ved GS. GS anmoder snarest Ingvild til å kaste seg inn i bilen,
da det er arrangert felles vaffelkveld for Katedralskoleelevene i 2AFB i Hamar på koigen.

Vel nede på Koigen sitter hele gjengen fra 2B og ler og koser seg med ørten vaffeljern på
spreng. Til tross for at det er februar har gjengen troppet opp med hawaiiskjorter og shortser
og stråhatter, og Tor har allerede vært litt bortpå hornsaltet og danser en spesiell dans som kan
ha umiskjennelige tilnærmeligheter til Charleston. Ingvild gnir seg i hendene og tripper lett ut
av kjerra til GS, som nå har flatet helt ut etter den utilgivelige veien fra Furnesåsa og til
sentrum. Det er Magnus og Jon Arne samt Thomas Hagen som har meldt seg frivillige som
vaffelmestere og står iherdig og steker. Borterst på stranda sitter Wallin og Vefald og nyter
mjøsutsikten i en gammel Citroën 2CV med hver sin vaffel som de på nåde har fått fra Magnus.
Thomas, med sitt "Verdens-Beste-Kokk-forkle" står muntert og traller på en
System Of A Down-sang og heller røre i jernet, som forøvrig nok er fra Gorenje.

Da det er slutt på røren ber Thomas Jon Arne om å lage mer, og Jon Arne nikker fornøyd.

Da skjer det. Jon Arne langer treffsikkert ut armen for å gripe fatt i posen med sukker som han
skal ha i røra...

MEN til alles forskrekkelse mangler sukkerposen, og det oppstår vill panikk.

Tor blir fra seg av skrekk og hopper av Skibladnerbrygga og setter kursen for Helgøya,
Magnus river ned vaffeljernene i vill panikk, kaster ut Wallin og hijacker 2CV'en med Vefald
i passasjersetet, Jon Arne begynner å synge molàre i panikken og Bjørn graver seg ned i en
sandkasse, mens Jan-Thomas begynner å be en bønn på tysk mens han med foldede hender og
lua nede i øynene begynner å danse kossak. Ingvild får roet dem alle, og får samlet folk til
rådslutning. Hvem tok posen? Dette kan bare være en sak for chief-detective Ingvild. Hun
finner frem den snedige lua si og finner frem assistenten sin Rasmus.

De begynner å tråle åstedet sporenstreks. Vitner må avhøres og de nærmeste sjokkskadde må
roes ned. Aslak ligger i fosterstilling i en gjørmedam litt lenger borti veien og ruller rundt og
plystrer på en sonate. DA ser de synderen. Et velrettet "haha, noobs" kan høres fra
lenger borti gata, og det er den godeste Daniel som er på vei bort med farinposen. Ingvild setter etter ham, men til ingen nytte. Daniel har nemlig plukket frem en tråkkemoped merke
Tempo fra 1950 og durer lystig bort med et muntert glis om kjeften.

Ingvild, Rasmus og GS kommer seg inn i bilen til GS. De legger avgårde og gir på. Men den lille tråkkemopeden er blodtrimmet, og ligger jevnt i en hastighet i 170 km/t i gågata. Ingvild
ringer Magnus og ber ham ta opp forfølgelsen.

Rasmus ymter frem et tamt forslag om å stoppe på Rema og kjøpe enda en pose farin, men her er det ingen kjære mor, iflg. Ingvild. Prinsipper er prinsipper. GS kjører jevnt med gågata, og
Daniel er nå langt fore. GS gir på, og der kommer forsyne Magnus også rundt svingen med en
livredd Vefald i passasjersetet som sitter og skriver anmerkninger på ham hvert femte sekund
selv om hun ikke har noe med ham å gjøre. Vel borte ved Stangebrua kræsjer Daniel med en
annen bil og flyr 200 meter utover mjøsisen og lander ved en påle med et høyt og tydelig "isj".
Sukkerposen gjør en vakker bue rett inn i bilen til GS, og vennene returnerer til stranda.

Rasmus får imidlertid øye på Daniel som karer seg opp igjen fra Mjøsisen, men han regner
med at han ikke finner på mere bøll, og finner det for godt å ikke si fra om det til Ingvild.

I baksetet sitter Rasmus med en pen lysebrun vaffel, og Ingvild tviholder på sukkerposen i frykt
for flere Danieler som skal dukke opp fra ingensteds. Plutselig dukker Bjørn opp fra under
gulvmatta i bilen til GS sitt baksete. Han vinker fornøyd og spør Rasmus om å få vaffelen hans.

På stranda har det klikket for sjokkskadde Aslak som nå har kommet seg opp av dammen og tatt Wallin som gissel oppe i et tre. Det foregår full mekling på bakken, og Jan-Thomas og Bjørn frister ham med Italia-tur og det som bedre er, men uten hell. Wallin har til og med lovt Roma-ekskursjon i Latin og møte med Aria Giovanni, Aslaks store heltinne, men no luck som sagt. Gutten har gått fra sans og samling.

Aslaks krav er direkte nok; Han krever 6 i samtlige fag på katta, 500 vafler og 12 spenn til
bybussen til Ridabu, ellers kunne folkens veive farvel til Wallins sirlige hentesveis.

Da kommer Gunnar Johansen til unnsetning med gassmaske og i det han tiltrer sitt tapre forsøk om å redde sin arbeidskollega gjennom 15 trofaste år, roper han "pass dere, folkens" og kaster en erlenmeyerkolbe med noe tvilsomt gult oppi som eksploderer oppe i treet. Når den gule gassen har lagt seg og alle skjønner at gassen ikke gjorde noe som helst, vrenger GJ av seg gassmasken og lusker vekk, akkompagnert av heftige fraser.

Aslak som nå er helt på randen truer med å lage en rastaflette av Wallins hentesveis, og noe
må gjøres. Plutselig drar Wallin frem en notisbok og setter en rød stor fet "1" i karakterlista
på Aslak under "Latinkarakterer, 2LC". Aslak får sjokk, og mister Wallin ned fra treet, som
reiser seg fortere enn svint og løper bort til 2CV'en og gjemmer seg i bagasjerommet.

Da vaffelstekingen så smått er i gang kommer en liten Toyota Starlet til syne. Kantinedamene på Katta stiger ut og bestemmer seg for å hjelpe dem med vaffelstekinga. De steker vafler, 15.000 stykker, og koser seg. Alle er tilbake, og snart begynner vaffelspisingen.

DA kommer Daniel tilbake på en sparkstøtting med gressklippermotor og snapper fatet med vaflene og gir gass.

Veldig oppgitt sukker Magnus på sin prisbelønte nasale måte og labber slukøret tilbake til jernene for å steke mer.

DA kommer Henning Wernøe på Husqvarna-Monark-moped fra Sverige, anno 1940, med
lasso. Han kaster lassoen og fanger fatet, og returnerer det galant til festivitasen som nå
begynner å bli veldig vaffelsultne. Og like fort som han kom forsvinner Wernøe på mopeden
i retning Katta igjen.

Imens oppe på Vålerbana er det nå billøp. Einar Næss, naturfaglærern og lektor på Katta
tropper opp i sin signalgule VW-Boble fra 1974 med 50 hester. Han har fått med seg kartleser
Johannes Johnson på laget, og som drivstoff har han en slibrig blanding av ugressmiddel,
parafin, Jif universal, ajax, Lano, maursyre, matolje, biodiesel og axe samt litt eggeplomme.
Dette øker effekten i motoren til omtrent 500 hester. Mener Einar.

Imens er det månelanding. En finsk-afrikansk ekspedisjonsgruppe har bestemt seg for å lande på månen og reiser dit opp. Crewet består av den finsk-danske polfareren Ove-Mätti, den
afrikanske-norske kornbonden N'Kawa-Arnljot og den afrikanske piloten N'Kakawi.
Dessverre kunne ikke landingen fullføres da finnene ble kvalt av oksygenmangel idet de gikk
ut av fartøyet. De brukte angivelig nok sykkelhjelmer istedenfor romhjelmer da sjefen for
romsenteret på Jorda kom med anmodningen om å "huske hjelm"

Og tilbake på Koigen sitter 2B og skratter over gamle røverhistorier forfattet av en åndssvak
og uanstendig assistansetrengende rakkerunge fra 2F.

Og vaflene? Vel, Magnus glemte å ha i kardemomme for den ekstra lille spissen. Men pytt.

Wallin er ihvertfall fornøyd.

Om Bilen i Bil-Norge

2008-11-26T15:07:00.001-08:00

Jeg må nesten få si litt om dette også... for det er svært typisk med nordmenn og biler, mye...

Å ja. Bilen ja. Et brennhett tema i en liten oljenasjon som Norge. For selv om Norge ikke produserer egne biler (Okei, de produserer el-biler, men jeg mener biler som faktisk teller), så er Norge like fullt en bilnasjon. Siden vi er et så sært land, er både bruk og myte spunnet om de firehjulede fremkomstmidlene like fullt sære.

Det hele startet på slutten av 50-tallet, da Norge, som en av en håndfull nasjoner i verden ikke så poenget i å begrense importen av biler lenger, og kvittet seg med denne sperren, noe som startet bilbransjen i Norge. Påbudet om å begrense importen av biler til kun de som har levert særskilt søknad om å få eie bil, er noe av det dummeste jeg har lest om i historien opp gjennom hele de moderne tidene. Hva i all verden var vitsen med å bremse fremskrittet i en så fremadstøtende bransje, som i tillegg hadde vært i stødig fremgang siden starten av 1900-tallet? Det er også forøvrig et par andre spørsmål jeg gjerne skulle spurt om når det gjelder Norge og latterlige vedtak, men jeg holder meg på temaet.

Da nasjonen eliminerte påbudet om importbegrensning poppet bilforhandlere opp som paddehatter rundt om i landet, omtrent samtidig som de første allmenne trafikkskolene så dagens lys. Fremgangsmåten for å få førerkort var egentlig såre enkel på den tiden - ta noen runder rundt i bygda, og innom det nærmeste tettbygde strøket, brekke litt rundt på en islagt plass, og rygge inn ved trafikkskolen etter endt time. Gebyr på femti kroner, og stempel i boken fra en statsutsendt kyndig resulterte i førerrett for bil. Da staten så hvor dette virkelig bar hen, var de ikke snaue om å innføre en hel rekke av blodsugende krav som skulle loppe bileiere for penger på flere måter, som f.eks førstegangsregistreringsavgift, eierskifteavgift, årsavgift, og dette fikk de fattige i Norge til å tenke seg om to ganger.

Da norske "Troll Plastikk", et lite firma basert i Telemark, bestemte seg for å kaste seg på bølgen av biler produsert gjennom den ganske verden i 1956, engasjerte de en egen divisjon som bedrev motorteknikk og mekanikk, og endret navn til "Troll Plastikk & Bilindustri". Slik produserte de en bil, med et hardplastkarosseri, en liten 700 kubikks motor, som forøvrig var tysk. Det skal også bringes på bane at både injeksjonssystemer, fordelersystem, elektrisk system og gearkasse også var fra diverse tyske småindustrier, så uten Tyskland, så ville Troll-bilen vært lite annet enn et glassfiberskrog på gummidekk med et par bolter hist og her. Eventyret varte snaue tre år, og med ambisjoner som amerikanere, økonomi og praksisutførelse som det en gjennomsnittlig norsk bygdetulling fra femtiåra kunne før, endte de opp med resultater ikke ulikt Norges øvrige resultater i Grand Prix i moderne tid, eller Ham-Kams prestasjoner i tippeligaen, og fem biler ble produsert. En brant opp, to ble solgt til samlere, en ble gravd ned i drittsinne i grisgrendte strøk etter et motorstopp, og den siste står på Teknisk Museum i Oslo.

Etterhvert, da det norske folk begynte å kjøre bil, hadde ikke brorparten av fotgjengerne i Norge, som da var ganske mange, hørt om trafikkultur, og spradet rundt i veiene som de hadde pleid da det var hest-og-kjerretider, og fartsglade nordmenn eksperimenterte med hittil uutprøvede gasspedalposisjoner i krappere svinger enn de hadde godt av. Dette resulterte i flere stygge episoder, og staten så seg til sist nødt til å innføre lovpålagt automotiv ansvarsforsikring.

Denne klausulen i den fremdeles unge veitrafikkloven skulle etterhvert vise seg å være en lønnsom investering, da svært få nordmenn hadde råd til å dekke kostnadene utover en trafikkinvalidisert person. Først ute av en rekke vinnere i vår akk så fasjonable bilpark opp gjennom årene var, ikke overraskende, folkevognbobla, tett fulgt av Fords 12M Taunus og diverse Opel-modeller, som forøvrig var vannavkjølte, men kunne fremdeles ikke skryte på seg effektivitet for pengene på noen måte, som bobla kunne. Der fikk man akkurat det man betalte for. Og man betalte ikke for mer enn man fikk heller.

Denne forkrommede såpekoppen med en mikrobe av en motor som strengt tatt hørtes ut som en gressklipper under vann hengt oppunder hekkstussen ble først lansert for i overkant av 8.500 kroner, og hadde litt over 30 imponerende tyske hestekrefter. Dette tilsvarte omlag 7 slitne norske bryggerigamper. Ikke sjelden var disse små observert pesende over snødrivende fjelloverganger fylt til randen med 5 mennesker + skrikende babyer på fanget, og et opptil flere meter høyt tårn med bagasje og utstyr tjoret fast på takgrinden, som ville fått UP i dag til å måpe kjeven av ledd i forfjamselse.

Den vesle bilen var svært ugrei å hanskes med på mange måter, spesielt med tanke på fraværet av et varmeapparat. Det er ikke til å stikke under en stol at den myteomspunnede bølgen av flere nordmenn som dannet kollektive selvmordsgrupper og avled på svært ugreie måter i ren frustrasjon tidlig på 60-tallet helt enkelt skyldtes mangel på grunnleggende avdugging av frontrutene i 40 minusgrader. For det faktum at man må stoppe bilen og skrape is som danner seg av dugg fra sjåførens åndedrett på INNSIDEN av frontruten kan jeg forstå er ødeleggende for det bortskjemte kravstore norske folk.

Da bobla var omtrent like trafikksikker som Mors Flatbrød, ble det etterhvert vurdert flere tiltak i bransjen for å få importert sikrere biler til landet. Det var gjerne slik at om man kolliderte i 40 km/t, hadde man bedre beskyttelse av en plate isopor, og folk døde i hopetall. Akkurat da ulykkestallene var på sitt svarteste en gang tidlig på 60-tallet, kom svenskene settende til grensene til unnsetning med sine geniale oppfinnelser som revolusjonerte norske veier, hvor av èn av disse spesielt har utmerket seg over FLERE tiår som det mest sikre, det mest trauste, og ikke minst, det MEST gubbete som noensinne har traktert norsk asfalt; Volvo.

Drivverkmessig minnet mest bilene om traktorer, og det var ikke til å komme i fra at stilen på de første PV og Amazon fra 50/60-tallet hadde en svært tung inspirasjonskilde i 40-tallet. Hva i all verden trodde svenskene de VAR? Bare fordi de var nøytrale i krigen, behøvde de ikke gni nordmenns underbevissthet inn med biler som lignet det tyskerne forserte gatene med 20 år tidligere. Makan.

Volvo etablerte seg raskt som noe av det mest driftssikre, der de kom rullende med varmeapparat. ORDENTLIG varmeapparat. Å ja, denne innretningen satte bobla i et helt annet lys, siden Volvo hadde mye større vannkanaler og sterkere vanntrykk enn andre tidligere modeller, noe som gjorde uttrykket "vannbåren varme" til skjønne i kjøretøyer videre utviklet etter 60-tallet. 20 minutter med motoren i gang, og det var tropetemperaturer i kupèen. Dette gjorde raskt at nordmenn bosatt på de kalde bygdene skiftet til Volvo, siden vinterførefremkommeligheten også var mer enn okei. Folkevogna gjorde flere forbedringer, både skifte fra 6 til 12 volts strømsystem, større motor, større motor IGJEN, skilting med nyinstallerte stålbjelker for å gjøre den mer kollisjonssikker, og så videre og så videre, men det hjalp ikke. Volkswagen prøvde seg også med sportslige modeller, som solgte svært godt i andre land, men IKKE i en potetnasjon som Norge.

Gjennom 60-tallet gjorde Volvo sitt store inntog i Norge, og med fulgte en hel haug av japanske merker som Toyota, Datsun og Mazda, som folk først så på som riskokere, og ikke "ekte" biler. Ironisk nok er japanske Toyota verdens største merke idag, og "folkebilen" som mannen i gata kjører. Hadde idèen om japansk bil-herredømme blitt presentert for et norsk publikum på 60-tallet er det ikke umulig at lynsjing kunne ha forekommet i svært ukontrollerte grader og i ubortforklarlige store kvanta. Ikke før 1970, da nyere utgaver av folkevogna, som nå hadde vokst såpass at den fikk sin egen "Big" modell, som var noen cm. lenger, samt at den hadde varmepotter som tjente som substitutt for varmeapparat (den fikk iallefall bort duggen på frontruta i kulde), begynte den lille kuleformede bilen igjen å gå fremover i salgstallene, nettopp på grunn av sin latterlig lave pris, som var til skjemsel til for andre bilforhandlere. Men like etterpå slo Volvo tilbake, og lanserte noe som skulle sette spor som det nærmeste man kommer traktor i bilform; Volvo 240.

Denne modellen gjorde igjen folkevognbobla til spott og spe, og salgstallene gikk tilbake, før den til slutt var så umoderne at den droppet ut av tysk produksjon i 1974, og overlot roret til Brasil, som forøvrig gjorde lurt i å beholde sine egenproduserte, trafikkfarlige folkevognbobler innenfor sine egne landegrenser. Effektiv måte å sysselsette arbeidsledige Sør-Amerikanere på, det å gi dem eget industri og marked for slikt, vil nok mange si. Selvrensking i et fordummet genbasseng, vil nå jeg si, men jeg sukker bare, smiler, og tenker på kjære Darwin. Snipp snapp snute, så var et nostalgisk, folkekjært og vinterfiendtlig folkeeventyr ute, men et annet hadde akkurat begynt.

Denne Volvomodellen kjent som 240 var komplett ulik sine forgjengere PV og Amazon. Den var linjalrett firkantet i alle hjørner, og man fryktet først man skulle skjære seg på kantene når man berørte den. I tillegg var den en tungvekter uten like, og svært tungkjørt, og veide noe i retning av en skurtresker, men hadde motor og gear som til forveksling kunne minne om de fra stridsvogner. Dermed hadde svensken som var guddommelig på vinterføre, sammenlignet med den gemene hop, i tillegg godt varmeapparat, gedigen bagasjeplass i stasjonsvognformat, og behersket rusthastighet i svensk kvalitetsstål, satt ned foten som den nye folkebilen. Med denne milepælen godt plantet i bakken gjorde Volvo sitt svære inntog i bygde-Norge, og den dag i dag kan man fremdeles se at mellom 70 og 80% av alle gårdbrukere har eid en Volvo 240 stasjonsvogn i sine syndige liv, og flertallet av dem har dem fremdeles, selv etter en halv million kilometer og mye kjøreglede.

Etter boblas fall var ikke Volkswagen heller snaue med å lansere nye, vannavkjølte biler, som de gjorde til standardiserte modeller i sine rekker, og bilene ble mer og mer like. Biler fra gud vet hvor mange nasjoner hadde nå kastet seg på bileventyret, og Norge hadde for alvor gjort seg opp en status som billand. Samtidig fant vi en hel voldsom ansamling olje i Nordsjøen, og var ikke snaue om å gjøre krav på denne, drille den opp, og selge den til alle andre enn oss selv. Det er nok mange som i dag forbanner seg over at vi aldri har vært noen nasjon som subsidierer egenutvunnet olje, men uten denne beslutningen hadde det ikke vært noe samfunnsunyttig å føre diskusjoner over. Samtidig begynte de første bilene å bli så gamle og rimelige i pris at ungdommens sommerjobber hadde nok monetær avkastning til å støtte et innkjøp av nevnte modeller, og så sant som det er sagt kom rånekulturen sakte men sikkert sigende inn på Norges land, til glede og forlystelse for ferske sjåfører, men til tilretteleggelse for bannskap og uord hos den eldre garde.

Råningen er en vital del av den norske bilkulturen, og den gjennomføres like taktfast i dag som i 1973. Vanlig fremgangsmåte er å kjøpe inn en ca. 15 år eller eldre gammel bilmodell, strippe den for eksosanlegg, bruke vinkelsliperen og kutte et par runder på fjørene for å bringe den litt nærmere bakken, og ødelegge den stakkars lille kjørekomforten enda mer, samt ta med hjemmelaget lydelektronikk. Runde etter runde rundt i bysentrumene drev folk til vanvidd, men det var lite politiet kunne gjøre, da det ikke er ulovlig å kjøre bil.

30 år senere er Norge blitt litt mer som andre land når det gjelder biler. Vi kjøper sportsbiler og importerer spesialutgaver privat, og punger ut millioner for sjeldne biler i begrenset opplag. Nå kan man heller ikke si at det er noe spesielt lurt gjort av nordmenn, da vi har et klima som kun støtter bruk av sportsbil i det klimaet de er bygget for i omlag 35% av årets tider.

Men vi begynte i allefall ikke som alle de andre, selv om vi i dag prøver å være som alle andre. Nå skal det tvert imot bare en liten finanskrise til før bilsalget stagnerer fullstendig i det landstrakte, ganske land. Nordmenn = skepsis.

Det er det som gjør bil-Norge spesielt.

Norge Rundt

2008-11-20T13:37:00.000-08:00

Jeg vil få lov til å si, mens jeg enda har effekten av noen konjakk, et krus med ramsvart kaffe, to sukkerbiter og et halvt Gullbrød i kroppen, og det er sannelig min hjertens mening om Norge Rundt!

Norge Rundt, ja.

Jepp. Jeg trenger neppe noen mer utfyllende forklaring enn det tittelen sier. Dette programmet, som nå har hengt ved nordmenn siden 1976. Dette kanonshowet som den Bergenske divisjonen av NRK har ansvaret for å sette sammen. Det er liksom det NRK Hordaland GJØR. Norge Rundt. Det eneste showet hvor det ikke er med en eneste kjendis. Dette er programmet for folk flest, heter det. Det er nå helga starter, da det lett omskrevne hovedpartiet av Grieg's folkedans gjaller gjennom pleieheimen, og lyden økes med flere hundre prosent, og kaffelukten brer seg i salen, mens pensjonistene valfarter til TV-stua. Nå er det fredag.

Det er så mangt med denne serien det går an å ta tak i. Og da mener jeg ikke at det er en to-tre temaer jeg har mulighet til å gå nærmere inn på, nei, jeg står ovenfor et HAV av løse tråder om showet som jeg kan ta tak i og nøste opp, og selv etter tredve a4-sider med hardt arbeide vil jeg ikke engang være halvferdig.

Først ut vil jeg få stresse ved at det heter NORGE RUNDT, men showet går for det første IKKE hele Norge Rundt. Møre, Sogn og Nordland + store deler av Kautokeino, Kuohkavatti og Maze er i STOR GRAD overrepresentert. Jeg lurer VIRKELIG på hvorfor. Er det fordi befolkningen i disse fylkene er mest mulig krokanrull? Jeg tror jeg har sett et innslag fra en norsk storby èn gang. Dersom du kan kalle Førde en norsk storby.

Så manusforfatterne. De vet hvilken rolle de skal ha, likevel fyller de den ikke til det fulle. De prøver ikke en gang. Å være manusforfatter i NRK for Norge-Rundt-divisjonen må være latterlig lett å komme inn på. I motsetning til Dagsrevyen hvor journalistene farter rundt og prøver å finne alvorlige nyheter å lyse opp Norges befolkning med, er redaksjonen bak Norge Rundt noe mindre nøyaktige. Her handler det sannsynligvis om å kaste pil på Norgeskartet, og er de heldige treffer de et sted på Vestlandet eller i nord. Deretter reiser de dit hvor pilen traff, og banker på en tilfeldig dør og ber instendig om å få invadere folks privatliv på det groveste for å utforske folks gjøremål og fritidshobbyer. Det er HER programmet blir født. Men hva for en måte er DET å lage tv på? Jeg BARE spør.

Det er ikke måte på hvor enkle innslagene kan være. Men det er det det er skapt for. Å skape tilfeldige innblikk i folks privatliv. Og det er her du faktisk ser hvor mye rart det bor i landet du befinner deg i.

Det virker også som Norge Rundt-redaksjonen har et eget organ som hensynsløst sporer opp folk og filtrerer ut de med sjeldent utforskede kombinasjoner av tannstilling og antall stavelser i dobbeltnavnet. For det er et dobbeltnavn. Kanskje til og med også et trippelnavn uten noen form for logikk eller fintfølelse i stavelsene. Neida, "Ove Birger Karl" virker som et helt vanlig nordlendingsnavn. Også et ufeilbarlig faktum. Dette gjelder i høyeste grad både for redaksjonen og de som blir intervjuet. Dèt, og dialekt. Dialekt er et så endeløst heftig satt i sentrum i dette programmet.

Men det er programlederne som virkelig overrasker meg. Se på andre programledere i NRK. Erik Bye var i NRK fra 50-tallet til 90-tallet. Einar Lunde har vært dagsrevy-anker fra 60-tallet, og er det fremdeles, selv om han egentlig virkelig pusher 70.

Men i dette showet ser det ut til å være ny programleder fra program til program. Til nød en tre-fire program med samme programleder. Og jeg forstår dem på en måte. For jeg hadde heller ikke BLITT i et slikt program i hele mi levetid. Det blir litt som "Krøniken", siste siden i Hamar Arbeiderblad, hvor de som har ansvar for siden bare er innom i noen måneder for å pusse litt på journalistikk-CV'en sin. Men sannheten er at du visst faen ikke vil ha "Programleder i Norge Rundt" på CV'en din. Da smører du deg heller inn i tigerbalsam og ruller deg i apsikat mens du etterpå forsøker å gjøre en rask gjennomgang av Jane Fondas aerobicøvelser fra tidlig 80-tall. Ærlig talt. Jeg kommer tilbake til programlederne.
Og konkurranse. Det er alltid en konkurranse. Noe programlederen er med på. Enten det er å kjøre i 300 km/t i en Porsche, å ri på en gris over Besseggen eller danse halling på glødende kull barbeint, så er det alltid en detalj folk burde ha lagt merke til i løpet av sendingen. Og tro meg, de som IKKE legger merke til denne detaljen fortjener oppmerksomhet. Av det negative, gærne slaget. Da er det grunn til å ringe 113. Showet forrige gang åpnet med at programlederen sa "IDAG SKAL JEG RI PÅ HEST!" klint opp i kamera med voldsomme mengder entusiasme. Og HVA er spørsmålet på ukas konkurranse? Gjett. En. Gang.

Joda. "Tidligere denne sendingen red jeg på noe. Men HVA? Var det 1: Gris, 2: Slagbjørn, 3: Hest?" spør programlederen. Den som ikke har fått med seg det burde fått hjernebarken gått over med osteriver. Og hva er det de også har holdt fast ved? Jo, et lydopptak av en jentunge som fra sent 70-tall leste opp NRK Hordalands adresse, og hvor man kunne sende inn svaret. Premien er vel heller lite mer ekstraordinært enn en duplo-kloss med et ansikt på, til nød et krus som sprekker under første runde i oppvaskmaskinen, men det er nå tanken som teller! Vi spiller ikke akkurat Reisesjekken, og det er som kjent et uomtvistelig faktum at NRK's Hordalandske divisjon ikke renner over av premieringsmidler. Og bare det at du har deltatt. Konkurranseånden i Norge Rundt-konkurransen MÅ jo bare få folk til å føle seg som ekte vinnere. Nemlig.

Uskyldig, det er det det skal være. Men det er så langt fra uskyldig. Se bare på Modolf-Polmar på 103 år fra Indre Ørsta som måker snøen sin selv og går de 8 kilometerne det er til nærmeste samvirkelag, i tillegg til å samle på gearstangkuler. En ære å komme på tv, heter det. Men Norge Rundt HAR faktisk fått det stempelet. Dersom du har kvalifisert deg til å være med på Norge Rundt, så er det for sent for deg. Selv om du ikke tror det selv, så ler folk av deg.

Det er dette som blir kalt en Norge-Rundt-personlighet. Kun de med vett i skolten SER dette programmets natur og vet hva som er i det. Dette er programmet for samfunnets bonuspoeng. De du får ekstrapoeng av å kjøre over med bilen din. Spesielt ille er det om den gamle polvottsamlende pensjonisten havner på førstesiden av bygdas lokalavis dagen etter, med side 2-9 utfyllende om redaksjonsbesøket. Da vet du at du er ute og kjører på jordet. På feil jorde.

Mens vi er inne på bonuspoeng er det på sin plass å gjenoppta påpekelsen om hva som definerer en ekte Norge Rundt-programleder. Spesielt så du dette på 70- og tidlig 80-tall og det har så i lende blitt et stempel. En beskrivelse av din natur som programleder for dette.

ALLE har dobbeltnavn. Og de som ikke har dobbeltnavn heter noe veldig veldig rart, navn som i dag får presten i kirka til å forstrekke øyenbrynet i hevningsmanøveren. Jeg hører forresten at det er utlovet skuddpremie på alle som heter Polmar og Bjallfinn. "Vi treng opprydning i protokollane. Kjærleik frå Folkeregisteret." Sammentreff? I think not.

Reglementert antrukket, gjerne en grå langermet ettersittende pologenser akkompagnert av en hjemmestrikket lusekofte i vest-format. Gjerne med lett høyregredd bollesveis og fippskjegg eller en koselig bart som strekker seg fra ene smilehullet til det andre. Med foldede hender og et lysende engasjement satt disse menn på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet og introduserte oss ovenfor det neste hjernedøde kapittelet etter det andre. Noe som faktisk ikke bryr brorparten av folkeslaget. Grunnen til at dette programmet lever er i sin helhet pensjonistgarden som trenger noe litt lettere enn britisk krim å introdusere helgen med. Det er rapporter om yngre mennesker enn 70 år som også liker dette programmet, men forhåpentligvis sitter hele gjengen trygt og godt på lukket avdeling.

Både Ole-Jon, Bjarnleiv Arnfinn, Ove-Korsmus, Dag-Åsleik, Bjagne, Modolv, Geir-Gjermund og Reidar-Edgar kan med fullt overlegg lyde som solide eksempler på navn i Norge Rundt's redaksjon. Helt ærlig, har NRK et eget RÅD som lobotomerer og skifter navn på programlederne før sendestart? Jeg har i min levetid ikke hørt eller lest om mennesker som har blitt tildøpt disse navnene siden før første verdenskrig. Alternativet må være at programlederne kommer fra avsidesliggende bygder der det knapt har vært fremgang siden den gang. Ærlig, holder det ikke med normale navn? Skal showet helt og holdent være et program for de spesielle?

Jeg kunne sittet her i hele kveld, men det har ingen hensikt. Jeg tror jeg har fått frem meningen om Norge Rundt nå, og kjenner jeg NRK rett, og tror min intuisjon riktig, så er dette det siste programmet som kommer til å opphøre på norsk fjernsyn. Det er bare et spørsmål om masse tid, såvidt over ca. 90 år, før dette programmet feirer sin 130-årsdag.

Men da er jeg heldigvis ikke der.

btw, glemte noe

2008-11-19T13:21:00.000-08:00

Gadd ikke redigere gammelt blogginnlegg, lager nytt = p

Har vinterlagra den gule Corollan da, savnern litt allerede...

også vil jeg ha fast stilling! serr, om ikke det har budt seg muligheter for dette her på Hedmarken innen neste sommerferie, så spør jeg trønderne om de trenger hjelp ;p For da stikker jeg dit :P Nemlig!

Ellers hardsparer jeg penger for tia.. det er kjedelig, men det er da litt gøy også..

jobb!

2008-11-19T13:06:00.001-08:00

Gief full stilling, pe ell eks! O_

Ensom xD

2008-10-17T09:11:00.001-07:00

INGEN verdens ting å gjøre ikveld! Brodern på LAN, pappa i Oslo... ingen venner i nærheten x
Lagt om til piggdekk idag, og søvi til halv ett.. mmm... søvn....

: >

Lenge siden, jeg?

2008-10-04T13:43:00.000-07:00

Heh.. flere måneder siden sist faktisk.. sitter i Oslo nå da.. hverdagen har blitt litt rar, mamma er sjuk, og ligger på sykehuset på Riksen med respirator og alt mulig koblet til... er i Oslo i helgene og besøker henne, og jobb til vanlig i uka... heh.. og folk treffer jeg jo aldri mer xD

Men snart kommer johan hjem, og da blir det liv! OH YEAH! (*herme etter KoolAid-man*)

Ja.. spørs når neste innlegg kommer da.. neste gang jeg har finni ut at jeg har en blogg? :D

Og jeg har solgt Mitsubishi'n... september 07 til september 08.. takk for et fint år, Lancer'n min :) Jeg har fått tilbake den gule Corolla'n fra -76, og den er min trofaste følgesvenn nå! Den stopper ALDRI :D Elsker den bilen!

Og den røde bilen trenger litt surgery.. trist, men sant ._. Aner ikke når jeg får den på veien igjen..

Så jeg slapper av med litt bildrømming.. mmm.. biler... jeg får ikke hodet vekk fra biler.. xD

Og jeg vil ha fast stillingsprosent ^^

Avhengighet

2008-07-14T08:10:00.000-07:00

Så kan jeg benytte dagen til å rippe opp i et kjent fenomen ved min side. Jeg sitter her i Ottestad med Otrivinen på pc-pulten og et falmet lite papir i hånden. Nærmere studier viser følgende;

Tøyen Apotek

1 x Rhinox Barn 31,70

14.07.90 kl. 12:33

Og jeg lukker øynene og griper om nesesprayen og lar det hele fade to black. Det er 18 år siden, men jeg husker det som det var i går...

14. Juli 1990, Oslo

Det er en solfylt dag, og 80-tallet har akkurat lagt seg, men mye henger igjen fremdeles. Flere av mine nåværende venner var ikke engang født, det er spesielt creepy å tenke over. Fremdeles het det USSR istedenfor Russland, og Olav var konge i Norge! Lars leier sin mor fra parkeringshuset og bort til apoteket hun tidligere jobbet på før jeg kom til. Jeg har vært forkjølet i mange dager nå, og vært tett i nesen, og mamma vet råd. Gud vite hun aldri skulle gjort dette.

Jeg husker det enda. Det hvite rommet, alle hostende menneskene, en mann med hockeysveis, dongerivest med AC/DC-strykemerke på ryggen og rosa joggebukser foran oss. Da det var vår tur, bestiller mamma en Rhinox. Damen bak disken tar den ned og setter den på hylla. Den rektangulær-sylinderformede esken som inneholder en kald glasscontainer med pumpetut på.

Mamma pumper en spraydose i hvert nesebor på meg. Det svir som faen, og tårene triller, men det blir åpent. Veldig åpent. Jeg kan puste igjen!

Samme kveld, natt til femtende juli, 1990, står jeg opp, og går resolutt inn på kjøkkenet, og opp på kjøkkenstolen og opp i medisinskapet. Tettheten har kommet tilbake. Jeg griper flaska, og piler inn på rommet og gjemmer meg under dyna. Jeg stikker pumpetuten opp i nesa, kniper igjen øynene og trykker ned...

Vel tilbake i 2008 åpner jeg øynene igjen etter et velsatt "skudd", snufser, og titter opp fra den 18 år gamle kvitteringen som mamma tok vare på for moro skyld.

Jeg kjenner de ødelagte slimhinnene mine nok en gang trekker seg tilbake, og kjemikaliene har atter en gang fått gjort sitt framstøt for absolutt ikkeno jeg overhodet har godt av.. men 18 års vanedannelse har gjort det problematisk å bare sette greiene på hylla. Jeg har nok brukt godt over 50.000 på nesespray i livet mitt, når jeg tenker over det..

hyppighet

2008-07-08T11:28:00.000-07:00

yay, snart en måned siden forrige gang... det er det vanlige... italiensk progrock og cola.. og den røde veteranen min er ferdig om to dager :D :D :D :D :D gled dere til kosetur, alle passasjerer XD

lenge sia igjen nå ;p

2008-06-18T02:51:00.000-07:00

Jeg lar det jo gå ei uke mellom hvert innlegg :B bra av meg.

Nå sitter jeg og hører på Kate Bush og kan meddele at jeg jobber på Mega i Ottestad, omsider, og slipper å forlate Hamar og alle vennene mine noe mer ^^ Sitter og drikker noe brus (Nei? bombe:P) og gjør ingen verdens ting. Så Sara og Sara i avisa idag da x) Stakar venna mine : |

fri

2008-06-10T01:14:00.000-07:00

Halvparten av brusen er borte, og jeg er enda "still going strong". Ser ut som kroppen min fnyser av sukkerholdet i brus. Jaja^^ Digg i varmen!

Så har de ringt meg fra Mega i Ottestad. Skal jeg nå endelig få bli hedmarking igjen?:D:D

Begivenhetsrik uke, dette.. Idag skal jeg ut og spise i Oslo Sentrum.. i morra skal jeg på jobb.. torsdag skal jeg på intervju på Mega, OG til Gudbrandsdalen for å se på en bil med Sondre, og fredag skal jeg hente en bil pappa har kjøpt seg OG på fest. Lørdag er det også noe som skjer, men det har jeg glemt, så det tar vi siden.

:D

snart frisk

2008-06-04T06:39:00.000-07:00

og jeg har voldsomme mengder brus fra sverige < 3 brus for 711,50 kommer godt med i varmen. Hipp hurra, jeg skal dø av diabetes!

sjuk

2008-06-01T03:14:00.001-07:00

halleluja, jeg er sjuk. Stemmen min er dyp og mørk og creaky. :|

inatt sov jeg 4 timer, delvis pga temperaturen på loftet her og delvis på grunn av irriterende hostesykdom >_<

nå sitter jeg og drikker eventyrbrus av alle ting og venter på at noe skal skje :B Akkurat betalt regninger, hey, det er kjempekos ^^ Snart blakk igjen, to dager etter lønn :| Tvi vøre!!

grillchill ikveld:D

2008-05-29T04:50:00.000-07:00

I kveld skal jeg og Andreas og Thomas og Cornelius og Tor Erik og div andre folk grille på koigen klokka 6 ^^ Sosialt samvær < 3

ellers har jeg vært hos bæssmor mi og rydda i hagan, hatt allergianfall, og er blitt forkjøla.. *sukk*

og det er varmt!! og winamp shuffle presenterer for meg The Shamen's store hit i 1991, "Move Any Mountain". Hurra. Men der kom The Who's Baba O'Riley!:D Teeenage Wastelaaand!*gaule*

og bror min maser om å få låne penger til sprit....

Dritthåndledd!!1

2008-05-27T09:11:00.001-07:00

Jeg er lei av å ha vondt i håndleddet nå. Too bad jeg ikke gjør noe med det, jeg har til og med en røntgenrekvisisjon liggende nede og klar til bruk. Det har vært jevnlig vondt siden 1999 engang, da jeg sykla massivt av og knuste det mot fortaukanten. Det er bare vondt et par-tre dager om gangen, en gang i måneden >_>

Så har jeg akkurat grilla, og er bra mett nå! Fint vær å grille i også, men trærne søpler og det blåser mot maten min : | jeg er due to get the chainsaw from the garage as I speak, så jeg er praktisk talt på vei ned trappa.

Så sitter jeg og hører på Grandmaster Flash preke i en voldsom hastighet om amerikansk fattigdom og vold på New Yorks gater veldig veldig tidlig på 1980-tallet..

Og jeg er lei av å være blakk. Gjerne jobbe litt mer, takk! ^^ Men det er godt med fri også..

Sååå har jeg klippa plenen idag.. weee... også har jeg vært i garasjen og befølt det røde vidunderet.. kun uker igjen nå til du ser veien snart :D !

*bruke nesespray*

Boys will be boys

2008-05-25T11:40:00.000-07:00

Som tittelen sier så har jeg vært gutt idag og vært på Vålerbana, og to say the least, som den bilentusiasten jeg er så skulle det ikke mye til før jeg trakk på smilebåndet i ren glede ^^ Kolossal mengde hestekrefter som utgjorde noen av de verste akselerasjonene jeg har sett, og så dèt er sagt; Enkelte biler har kulere motorlyd enn andre ;) Mine favoritter her var:

* en Blå 1970 modell Ford Escort MK I med skilt "R 1970"

* en grå Ford Escort RS2000 Cosworth som gikk som et _helvete_

* en rød "rør-ramme-konstruert" Audi Quattro med vekt-hestekraft-ratio 1:1 (925 hk!)

* en Saab 9-3 Aero fra Sverige som garantert kunne trekke skinnet av samtlige pølser

* Audi, farge oransj, som blåste avsted med en hvinende lyd ulikt noe annet jeg har hørt.

* Og: En søt liten Mini fra 70-åra trimmet av Team FortKnox! :D

solbrent og sliten, det lukter svidd gummi av meg.. det summerer dagen bra XD

Hjemme!

2008-05-24T12:44:00.001-07:00

Fri ei uke etter en hektisk lørdag på jobb, og atter engang hjemme på Hedmarken! Sitter og møysommelig leser meg gjennom Life and Times of Scrooge McDuck av Don Rosa og venter på at modern og fadern skal ringe.. jada, jeg er visst sjåfør..

ellers er det vel ikke så mye å si mer i dag XD vi tar det senere!

Fri

2008-05-23T04:18:00.000-07:00

Ja, da har jeg tatt jomfrudommen på bloggen her. Ellers er det verdt å nevne at jeg har fri idag, og jobber igjen imorra. Hurra for lørdagsarbeide! Etter det har jeg en uke fri! Noen, heng med meg i uka som kommer :_: jeg er fryktelig ensom ^^

Ikveld tenkte jeg at jeg skulle unne meg litt kylling.. det har jeg fortjent.. så hardtarbeidende jeg er!

Dessforuten, så skal jeg snart selge Lancer'n min (Mitsubishi, 1989 mod, noen vil ha?) og betale gjeld. Kjempegøy med gjeld! Jeg bare koser meg glugg ihjel.

Så må jeg få med at jeg og Magnus skriver fantasyhistorie! Uansett hvor gammel jeg er fysisk kommer jeg alltid til å være barnslig mentalt og la fantasien råde! Den handler om et misforstått geni fra Trondheim som blir mobba, og tilslutt konstruerer en drapsmaskin ut av en gammel ridderrustning! Stick that in your pipe and smoke it, Iron Man!

Også har jeg sett på en familievideo vi har. En litt falmet VHS som er merket "Sommeren 1989". Og ganske riktig. Verre ansamlinger trange jeans, hockeysveiser, synthpop og hauggamle biler må jeg lete lenge etter. Det verste er at det er litt kult, og at jeg skulle ønske jeg var like gammel da som jeg er nå. Jeg er født for sent.

Filmen omhandler meg da, men jeg er bare med i et par minutter. Resten fokuseres på hvorvidt onkelen min angriper en biff med kniv og gaffel, at far min slår stiften, at søskenbarna mine har vannkrig som inkluderer kaffe og sitrondråper og så videre.. Vi er i Vallset, i Odalen og i Oslo. Tenk, det er 19 år siden jeg løp rundt Østensjøvannet og slo etter gjess med en pinne. Tiden flyr >_<

OG JEG SAVNER MUSIKK. PCen I OSLO HAR IKKE ORDENTLIGE HØYTTALERE. DØD OG FORDERVELSE O_O

Jeg gjør som alle andre - selv om jeg egentlig ikke liker det

2008-05-23T04:10:00.000-07:00

Ja.. det pleier ofte være slik. Jeg finner meg selv i en situasjon hvor jeg gjør presis som alle andre uten at jeg egentlig vil det. Når jeg finner ut at mine nærmeste venner alle sammen har blitt med i ett eller annet nettsamfunn eller gjør noe artig, nyttig, produktivt eller tiddrepende - jeg klarer ikke la vær å gjøre det samme ._. Etterdalt, det er det jeg er! Nå har jeg forsyne meg begynt å blogge og. Men hvor aktiv jeg er kommer til å være diskuterbart.

Nå sitter jeg i leiligheta i Oslo og skuer utover den sommergrønne byen. Det lukter syriner og vårblomster fra Hagebyen nedenfor, og barna i barnehagen ved siden av bråker. Det er en hund i parken som løper i ring, og naboen i etasjen over hører på trance... sleppe...

Ellers er det å nevne at det i dag er nøyaktig 17 år siden jeg klipte plenen for første gang :) Det er vel ikke verst, eller hur? 23. Mai 1991!