Okei. Ting har en tendens til å endre seg XD
Jeg og Therese venter litt med sammenflyttingen :) Men vi satser likevel på å gjøre det etterhvert uansett ^^
Så kan jeg meddele at jeg har rekruttert en 75 hesters Audi 80 til min tjeneste. Denne manilagrønne 4-dørs rakkeren kan lett ses putrende rundt i Hamar. Er ganske sikker på at det er den eneste ;)
Ellers går jeg på Saga, fikk C på eksamen, yay! Det meste er bra for tiden :)
fredag 4. desember 2009
torsdag 15. oktober 2009
Forandringer
Først av alt: Therese <3 Utrolig glad for å ha deg tilbake i livet mitt igjen ^^
Så må jeg få meddele at jeg begynner på skolen fra 20. oktober. Skal studere IT et års tid :) Som følge av at jeg glir over i studienes rekker, så flytter jeg og Therese fra nyttår inn i ny leilighet ^^ Gleder meg utrolig! Så skal jeg kjøpe meg ny bil. Igjen. Men denne gangen en med lav km.stand som jeg kan ha lenge.... Carina lever ikke evig, og skal få et mye bedre liv hos noen andre, siden den nå snart begynner å bli pensjonist (230.000 km).
Droppa ut av både Facebook og Nettby for å bli litt bedre kjent med virkeligheten. Tungt i begynnelsen, og enda tyngre nå, men jeg kjenner trangen til å snoke i andre folks privatliv svinner litt for hver dag. Det er hvertfall digg ^^
Så må jeg få meddele at jeg begynner på skolen fra 20. oktober. Skal studere IT et års tid :) Som følge av at jeg glir over i studienes rekker, så flytter jeg og Therese fra nyttår inn i ny leilighet ^^ Gleder meg utrolig! Så skal jeg kjøpe meg ny bil. Igjen. Men denne gangen en med lav km.stand som jeg kan ha lenge.... Carina lever ikke evig, og skal få et mye bedre liv hos noen andre, siden den nå snart begynner å bli pensjonist (230.000 km).
Droppa ut av både Facebook og Nettby for å bli litt bedre kjent med virkeligheten. Tungt i begynnelsen, og enda tyngre nå, men jeg kjenner trangen til å snoke i andre folks privatliv svinner litt for hver dag. Det er hvertfall digg ^^
søndag 30. august 2009
Lars og Datsun.
Jada. Jeg er en av- og på-hore blant japanske biler. Har eid både Toyota, Mitsubishi og Nissan. Og en Datsun (som basically ER Nissan). Men nå ser det ut til at Datsun biter meg igjen. Og da mener jeg faktisk Datsun, og ikke Nissan.
Her er litt generell fakta om Datsun;
Datsun er navnet på Nissan's kjøretøy i personbilklassen fra 40/50-tallet og frem til 1983. De har alltid hett Nissan, men ble markedsført som Datsun. Eksempel, bakpå Nissan Cherry's bagasjelokk sto det til venstre "Nissan" på en badge, og modellnavnet til høyre, som da var "Datsun 120A".
Datsun var vinneren i oljekrisen på 70-tallet, og slo hardt igjennom med sin 1.2 liters motor med 70 hester. En prisbelønt motor som knapt bruker olje, som trekker helt greit, og som bruker 0.45 på mila på langkjøring. Hvordan Nissan/Datsun klarte å utvikle denne er meg ubekjent, men det er legen- wait for it -dary.
I dag er det ikke mulig å få tak i en komfortabel Datsun etter dagens standarder. Men det frister å bytte ut bruksbilen med en Datsun Laurel, Nissans største bil på slutten av 70-tallet, og en kjent traver i drosjemiljøet på den tiden. Muligens også kanskje investere i noe Datsun merchandise. Nostalgi <3
Logobyttet mellom Nissan og Datsun var heller ikke det aller største. Dette:
Ble til dette:
Her er litt generell fakta om Datsun;
Datsun er navnet på Nissan's kjøretøy i personbilklassen fra 40/50-tallet og frem til 1983. De har alltid hett Nissan, men ble markedsført som Datsun. Eksempel, bakpå Nissan Cherry's bagasjelokk sto det til venstre "Nissan" på en badge, og modellnavnet til høyre, som da var "Datsun 120A".
Datsun var vinneren i oljekrisen på 70-tallet, og slo hardt igjennom med sin 1.2 liters motor med 70 hester. En prisbelønt motor som knapt bruker olje, som trekker helt greit, og som bruker 0.45 på mila på langkjøring. Hvordan Nissan/Datsun klarte å utvikle denne er meg ubekjent, men det er legen- wait for it -dary.
I dag er det ikke mulig å få tak i en komfortabel Datsun etter dagens standarder. Men det frister å bytte ut bruksbilen med en Datsun Laurel, Nissans største bil på slutten av 70-tallet, og en kjent traver i drosjemiljøet på den tiden. Muligens også kanskje investere i noe Datsun merchandise. Nostalgi <3
Logobyttet mellom Nissan og Datsun var heller ikke det aller største. Dette:
Ble til dette:
onsdag 26. august 2009
Lars og Datsunen
Jepp. Det har kanskje kommet noen av dere for øre at jeg har tenkt å kjøpe en gammel Datsun. Vit at Datsun er det samme som Nissan, og at det er et respektabelt gammelt bilmerke, som var second to Toyota i alle år før Mitsubishi og Honda kom for fullt. Driftssikre og svært bensinbesparende, men akk stort sett bitte små og med høy hardplastfaktor i dashboardmiljøet.
Jeg skal fortelle en liten historie fra 2007. Det var da Lars sporet opp en gammel Datsun Cherry i Ottestad som han på mystisk vis fikk - og kvittet seg med innen kort tid var gått.
Det hadde akkurat blitt 2007 og Lars hadde skaffet seg VW Passat, en staut og god skjuss. Etter flere observeringer hadde han lagt merke til en liten gul dott som sto på flate hjul bak Vikasenteret. En fyr som Lars klarer ikke å holde fingrene unna, og etter noen uker ble fristelsen for stor. Med Toyota-nøkkel i hånd fra omtrent samme år som Datsunen selv var fra, var det en smal sak å få åpnet dørlåsen på førersiden, som riktignok var preget av tidens tann. Den hadde tross alt stått siden 2002.
Inne i kupèen luktet det rart og innestengt, og det er ikke så rart, da det ikke hadde vært frisk luft der på årevis. Det lå et gammelt førerkort i hanskerommet, pluss masse søppel i bagasjerommet og i baksetet.
Lars åpnet panseret og tok notis av chassisnummeret på bilen. Dette ble så oppgitt til Biltilsynet som kunne avsløre at eieren bodde på Hamar. En kjapp telefon til vedkommende, som ble litt overrasket, kunne også rapportere om at det forelå borttauingsbegjæring på kjøretøyet, og om noen tok den, så var han glad til. Akkurat da var Lars litt i himmelen.
Han oste til Ottestad igjen. Nå skulle hans nye kjøretøy til pers. Han ba så Sinsen Nøkkelservice smi en ny nøkkel til ham, da den gamle var tapt. Denne kom så i posten fire dager senere til den nette sum av kroner 230.
Med fem liter bensin, en tenningsnøkkel, et nyladet batteri, to startkabler og voldsomme mengder entusiasme bar det i vei til den gule bilen.
Etter påfyll av drivstoff og tilkobling av strøm, samt startkabler fra en ventende tomgangskjørende Passat ved siden av ble tenningsnøkkelen ført sakte og forventningsfullt inn i låsen, litt klønete, litt trått, litt på samme måte som et førstegangssamleie. Vel inne ble den vridd rundt, til "ACC", og en sprakende lyd kunne høres fra den gamle kassettspilleren, som kjapt ble slått av til fordel for den andaktige situasjonen som der forelå.
Da nøkkelen traff "ON", lyste lampene på dashbordet opp som et lysspill, og kjølevifta i motorrommet startet. Skjønt, det var noe unormalt. Hvem i all verden hadde koblet kjølevifta til konstant strøm? Denne skal bare gå når motoren er for varm. En eller annen hadde altså koblet kjølevifta FRA termostaten og rett på konstant strøm. Fine greier. Folk går sjelden av veien for litt fjøsmekk.
"OIL" og "CHG", 70-tallets forkortelser på varsellamper, idag byttet ut med to små lamper med små internasjonale symboler, hhv. en liten oljekanne med en dråpe fra tuten og et lite batteri med en pluss- og en minuspol. For de som ikke skjønte det; CHG står for Charge. Men nok avsporing. Lampene lyste, og signaliserte at systemet var klart til oppstart.
Nøkkelen ble så vridd til "START", og starteren begynte villig å jobbe. Motoren gikk rundt, og bare det er en lettelse for entusiaster. VIT DETTE, dere som ikke vet hva det vil si å ha en bil med motor som sitter; Å helle dieselolje i hver sylinder, la bilen stå noen dager, og så sette bilen i gir og ... RUGGE bilen frem og tilbake i små latterlige bevegelser i forsøk på å få nudge igang igjen motoren er en drittjobb. I 50 % av tilfellene går det ikke, og motoren er moden for dynge.
Den sikkert seks-sju år gamle oljen på motoren var ikke helt forvandlet til harsk levret slim, og smurte motoren såpass godt at den på starteren alene klarte å bygge opp et oljetrykk sterkt nok til å drepe "OIL"-lampa. Slettes ikke verst for noe som har vært inaktivt i en halv dekade. Fremdeles tente ikke jævelskapen, og etter 8 sekunder ble nøkkelen sluppet, og som nøkkelen falt tilbake til "ON"-trinnet, falt forventningene hos den nybakte eieren. Iveren var riktignok for stor, og etter litt manisk pumping på gassen for å bringe bensin frem til motoren samt litt blikkflakking over dashboardet for å se om det var noe som kunne hjelpe fant Lars endelig Norges største hjelpemiddel i kaldstartsanordninger; Manuellchoken.
Denne finurlige spaken som trekkes ut fra dashboardet en 4-5 cm. og som åpner en kanal i forgasseren som skal gjøre luft/bensin-blandingen fetere er noe av det beste som har hendt Norge, og på 70-tallet hadde så og si alle japanske biler denne magiske knotten. Tyskland forsøkte så godt de kunne å fnyse av innretningen ved å montere, riktignok noe trøblete, automatiske choker på sine biler. Disse automatchokene måtte rett som det var inn til service på verksteder, og den norske mann sverget til manuellchoken.
Med choken uttrekt og litt jevn pumping på gassen much in the same fashion som en 1800-talls felespiller tramper takten på Fanitullen ble igjen udyret fyrt opp med et nytt støt tenning, og den ga seg til å hoste noe ufordragelig, og noe blått ble klemt ut gjennom eksosrøret. Den hørtes helt ærlig ut som dødskrampetatt Marit Larsen på speed der den febrilsk prøvde å få tenning.
Akkurat i det eieren hevet øyenbrynet i utålmodighet smalt det i eksospotta, og "CHG" sluknet. Motoren hadde klart å tenne på blandingen som ble pumpet frem, og den gikk for egen maskin. Med choken ute, vel å merke. Var choken så mye som en millimeter lenger inn enn ... lengst ut.. så ville den dø. Men den klarte å gå, og eksosen som kom ut bak minnet litt om tåregass i utseende.
Okei, den gikk. For egen maskin. Til og med TEMP-måleren hadde steget litt. Det var faktisk kjølevæske på den, og den ble startet uansett, til tross for eiers uansvarlige oppførsel om å ikke sjekke dette på forhånd.
Men håndbrekk og bremser satt noe jævlig. Et hvilket som helst forsøk på å sette bilen i 1. eller R og ta igang ville resultere i kvelning. Jeg prøvde å binde Passaten til den for å taue den, men jeg endte opp med å slepe den sidelengs. Den satt hardere enn en trygdesnylter i godstolen.
Etter en times avskruing av dekk og febrilsk banking på bremsetromlene, slapp tilslutt svineriet, og det var mulig å rygge bilen bakover. En elektrisk pumpe ble koblet til sigarettenneren i bilen, og den klarte å gi strøm til egen pumping av hjul, der den sto og gikk. Det hersket tvil om den fjerde sylinderen hadde lyst til å være med på moroa konstant, men så lenge den gikk var det ikke av betydning.
To minutter etter oppumping av dekk kom Andreas en tur. Glad for at Lars hadde gjenopplivet udyret, slengte seg inn i kupèen, tro inn clutchen og fyrte opp reversen. Han la over og rygget bakover, og BANG, dekket eksploderte. Med dirrende øyenbryn og en syk rykning i munnviken forlangte han igjen å overta kapteinstolen i hans nyervervede skute.
Løsningen lå nær. Reservehjul i bagasjerommet var en fin ting, og etter en kjapp utskiftning var bilen igjen oppe og gikk. På fint lite lovlig vis ble bilen kjørt sakte gjennom boligfeltene i Ottestad opp til Ringveien for å unngå allmenn påskiltet trafikk. Onkel hadde sannsynligvis trukket frem et eget bøtehefte for å få plass til alle trafikkforseelsene dersom denne farkosten ble fersket i handling på vei til sitt nye hjem. Slik gikk det altså ikke, og etter et kvarters tur i 30 km/t med full choke og varmeapparat som var stuck på "COLD" var bilen hjemme hos sin nye eier i to uker.
Deretter ble den fraktet på henger til Nord-Odal noen uker senere, og enda noen uker senere, grunnet pengemangel, en sedvanlighet hos eier, ble den solgt til en som solgte den videre for dobbel pris, videre til en som forlangte det dobbelte av dèt igjen. Snakk om å føle seg lurt.
Idag er bilen eid av Kristoffer Hoel på Eidsvoll. Forhåpentligvis har den et godt liv, da han har eid den i snart to år. Jeg vil aldri glemme denne bilen så lenge jeg lever, og derfor går jeg til innkjøp av en maken en i dag. Jeg gleder meg allerede!
Lars
Jeg skal fortelle en liten historie fra 2007. Det var da Lars sporet opp en gammel Datsun Cherry i Ottestad som han på mystisk vis fikk - og kvittet seg med innen kort tid var gått.
Det hadde akkurat blitt 2007 og Lars hadde skaffet seg VW Passat, en staut og god skjuss. Etter flere observeringer hadde han lagt merke til en liten gul dott som sto på flate hjul bak Vikasenteret. En fyr som Lars klarer ikke å holde fingrene unna, og etter noen uker ble fristelsen for stor. Med Toyota-nøkkel i hånd fra omtrent samme år som Datsunen selv var fra, var det en smal sak å få åpnet dørlåsen på førersiden, som riktignok var preget av tidens tann. Den hadde tross alt stått siden 2002.
Inne i kupèen luktet det rart og innestengt, og det er ikke så rart, da det ikke hadde vært frisk luft der på årevis. Det lå et gammelt førerkort i hanskerommet, pluss masse søppel i bagasjerommet og i baksetet.
Lars åpnet panseret og tok notis av chassisnummeret på bilen. Dette ble så oppgitt til Biltilsynet som kunne avsløre at eieren bodde på Hamar. En kjapp telefon til vedkommende, som ble litt overrasket, kunne også rapportere om at det forelå borttauingsbegjæring på kjøretøyet, og om noen tok den, så var han glad til. Akkurat da var Lars litt i himmelen.
Han oste til Ottestad igjen. Nå skulle hans nye kjøretøy til pers. Han ba så Sinsen Nøkkelservice smi en ny nøkkel til ham, da den gamle var tapt. Denne kom så i posten fire dager senere til den nette sum av kroner 230.
Med fem liter bensin, en tenningsnøkkel, et nyladet batteri, to startkabler og voldsomme mengder entusiasme bar det i vei til den gule bilen.
Etter påfyll av drivstoff og tilkobling av strøm, samt startkabler fra en ventende tomgangskjørende Passat ved siden av ble tenningsnøkkelen ført sakte og forventningsfullt inn i låsen, litt klønete, litt trått, litt på samme måte som et førstegangssamleie. Vel inne ble den vridd rundt, til "ACC", og en sprakende lyd kunne høres fra den gamle kassettspilleren, som kjapt ble slått av til fordel for den andaktige situasjonen som der forelå.
Da nøkkelen traff "ON", lyste lampene på dashbordet opp som et lysspill, og kjølevifta i motorrommet startet. Skjønt, det var noe unormalt. Hvem i all verden hadde koblet kjølevifta til konstant strøm? Denne skal bare gå når motoren er for varm. En eller annen hadde altså koblet kjølevifta FRA termostaten og rett på konstant strøm. Fine greier. Folk går sjelden av veien for litt fjøsmekk.
"OIL" og "CHG", 70-tallets forkortelser på varsellamper, idag byttet ut med to små lamper med små internasjonale symboler, hhv. en liten oljekanne med en dråpe fra tuten og et lite batteri med en pluss- og en minuspol. For de som ikke skjønte det; CHG står for Charge. Men nok avsporing. Lampene lyste, og signaliserte at systemet var klart til oppstart.
Nøkkelen ble så vridd til "START", og starteren begynte villig å jobbe. Motoren gikk rundt, og bare det er en lettelse for entusiaster. VIT DETTE, dere som ikke vet hva det vil si å ha en bil med motor som sitter; Å helle dieselolje i hver sylinder, la bilen stå noen dager, og så sette bilen i gir og ... RUGGE bilen frem og tilbake i små latterlige bevegelser i forsøk på å få nudge igang igjen motoren er en drittjobb. I 50 % av tilfellene går det ikke, og motoren er moden for dynge.
Den sikkert seks-sju år gamle oljen på motoren var ikke helt forvandlet til harsk levret slim, og smurte motoren såpass godt at den på starteren alene klarte å bygge opp et oljetrykk sterkt nok til å drepe "OIL"-lampa. Slettes ikke verst for noe som har vært inaktivt i en halv dekade. Fremdeles tente ikke jævelskapen, og etter 8 sekunder ble nøkkelen sluppet, og som nøkkelen falt tilbake til "ON"-trinnet, falt forventningene hos den nybakte eieren. Iveren var riktignok for stor, og etter litt manisk pumping på gassen for å bringe bensin frem til motoren samt litt blikkflakking over dashboardet for å se om det var noe som kunne hjelpe fant Lars endelig Norges største hjelpemiddel i kaldstartsanordninger; Manuellchoken.
Denne finurlige spaken som trekkes ut fra dashboardet en 4-5 cm. og som åpner en kanal i forgasseren som skal gjøre luft/bensin-blandingen fetere er noe av det beste som har hendt Norge, og på 70-tallet hadde så og si alle japanske biler denne magiske knotten. Tyskland forsøkte så godt de kunne å fnyse av innretningen ved å montere, riktignok noe trøblete, automatiske choker på sine biler. Disse automatchokene måtte rett som det var inn til service på verksteder, og den norske mann sverget til manuellchoken.
Med choken uttrekt og litt jevn pumping på gassen much in the same fashion som en 1800-talls felespiller tramper takten på Fanitullen ble igjen udyret fyrt opp med et nytt støt tenning, og den ga seg til å hoste noe ufordragelig, og noe blått ble klemt ut gjennom eksosrøret. Den hørtes helt ærlig ut som dødskrampetatt Marit Larsen på speed der den febrilsk prøvde å få tenning.
Akkurat i det eieren hevet øyenbrynet i utålmodighet smalt det i eksospotta, og "CHG" sluknet. Motoren hadde klart å tenne på blandingen som ble pumpet frem, og den gikk for egen maskin. Med choken ute, vel å merke. Var choken så mye som en millimeter lenger inn enn ... lengst ut.. så ville den dø. Men den klarte å gå, og eksosen som kom ut bak minnet litt om tåregass i utseende.
Okei, den gikk. For egen maskin. Til og med TEMP-måleren hadde steget litt. Det var faktisk kjølevæske på den, og den ble startet uansett, til tross for eiers uansvarlige oppførsel om å ikke sjekke dette på forhånd.
Men håndbrekk og bremser satt noe jævlig. Et hvilket som helst forsøk på å sette bilen i 1. eller R og ta igang ville resultere i kvelning. Jeg prøvde å binde Passaten til den for å taue den, men jeg endte opp med å slepe den sidelengs. Den satt hardere enn en trygdesnylter i godstolen.
Etter en times avskruing av dekk og febrilsk banking på bremsetromlene, slapp tilslutt svineriet, og det var mulig å rygge bilen bakover. En elektrisk pumpe ble koblet til sigarettenneren i bilen, og den klarte å gi strøm til egen pumping av hjul, der den sto og gikk. Det hersket tvil om den fjerde sylinderen hadde lyst til å være med på moroa konstant, men så lenge den gikk var det ikke av betydning.
To minutter etter oppumping av dekk kom Andreas en tur. Glad for at Lars hadde gjenopplivet udyret, slengte seg inn i kupèen, tro inn clutchen og fyrte opp reversen. Han la over og rygget bakover, og BANG, dekket eksploderte. Med dirrende øyenbryn og en syk rykning i munnviken forlangte han igjen å overta kapteinstolen i hans nyervervede skute.
Løsningen lå nær. Reservehjul i bagasjerommet var en fin ting, og etter en kjapp utskiftning var bilen igjen oppe og gikk. På fint lite lovlig vis ble bilen kjørt sakte gjennom boligfeltene i Ottestad opp til Ringveien for å unngå allmenn påskiltet trafikk. Onkel hadde sannsynligvis trukket frem et eget bøtehefte for å få plass til alle trafikkforseelsene dersom denne farkosten ble fersket i handling på vei til sitt nye hjem. Slik gikk det altså ikke, og etter et kvarters tur i 30 km/t med full choke og varmeapparat som var stuck på "COLD" var bilen hjemme hos sin nye eier i to uker.
Deretter ble den fraktet på henger til Nord-Odal noen uker senere, og enda noen uker senere, grunnet pengemangel, en sedvanlighet hos eier, ble den solgt til en som solgte den videre for dobbel pris, videre til en som forlangte det dobbelte av dèt igjen. Snakk om å føle seg lurt.
Idag er bilen eid av Kristoffer Hoel på Eidsvoll. Forhåpentligvis har den et godt liv, da han har eid den i snart to år. Jeg vil aldri glemme denne bilen så lenge jeg lever, og derfor går jeg til innkjøp av en maken en i dag. Jeg gleder meg allerede!
Lars
lørdag 22. august 2009
Jeg, Lars..
..sverger herved på å slutte med den notoriske utskiftingen av veteraner hvert år og holde meg til 1 stk. folkevognbuss + 1 stk. Datsun Cherry coupè. Amen.
mandag 17. august 2009
Noen ganger....
så er noen valg i livet de beste for en, selv om de ikke akkurat er så gode å ta... men jeg forstår Therese svært godt. Tusen takk! 14.02-16.08.09
torsdag 30. juli 2009
Nordmenn, kjipe og gjerrige, sier du?
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=565083
Jepp. Vi er nok det. La oss spørre rumenerne om de syns det er gøy å gi bort sine penger til andre.
Svar som "hvis jeg hadde hatt hadde jeg gjort det" teller ikke. Svaret er og blir nei. Etter å ha sydet med tiggere i årevis, er det ikke så rart heller. Sannsynligheten for at det ikke er flere innbyggere i Oslo som ikke har gitt penger til en gatemusikant eller tigger er ganske stor. Det er jo tross alt svært få som faktisk tar turen til samme fyr hver dag og dumper penger i koppen hans. "Døende barn, dårlig hus, lite mat" står det på lappen hans. Akkurat ja. På LAPPEN. Men lappen kan jo være bare bull. Før jeg i det hele tatt tror på det det står på lappen, så må jeg se noen stempler fra offentlige instanser, og det foreligger svært sjelden. Men selv da, ville jeg vel gitt kraftig beng.
Det er lite som får meg til å føle meg så bra som å ikke gi penger til tiggere. Litt som da jeg på en ironisk måte gafler i meg mat og smatter høylytt når jeg ser de patetiske unicef-reklamene på TV som skal ha penger til små sultende barn. Jeg er et monster, og er kvalm av velbehag. Peace out.
Jepp. Vi er nok det. La oss spørre rumenerne om de syns det er gøy å gi bort sine penger til andre.
Svar som "hvis jeg hadde hatt hadde jeg gjort det" teller ikke. Svaret er og blir nei. Etter å ha sydet med tiggere i årevis, er det ikke så rart heller. Sannsynligheten for at det ikke er flere innbyggere i Oslo som ikke har gitt penger til en gatemusikant eller tigger er ganske stor. Det er jo tross alt svært få som faktisk tar turen til samme fyr hver dag og dumper penger i koppen hans. "Døende barn, dårlig hus, lite mat" står det på lappen hans. Akkurat ja. På LAPPEN. Men lappen kan jo være bare bull. Før jeg i det hele tatt tror på det det står på lappen, så må jeg se noen stempler fra offentlige instanser, og det foreligger svært sjelden. Men selv da, ville jeg vel gitt kraftig beng.
Det er lite som får meg til å føle meg så bra som å ikke gi penger til tiggere. Litt som da jeg på en ironisk måte gafler i meg mat og smatter høylytt når jeg ser de patetiske unicef-reklamene på TV som skal ha penger til små sultende barn. Jeg er et monster, og er kvalm av velbehag. Peace out.
tirsdag 21. juli 2009
mandag 13. juli 2009
En tur i tidsmaskinen
Whoa, fant igjen noen gamle bilder XD Unfortunately, så funker ikke scanneren min.
Vi må litt tilbake i tid.
Det er invitert til førskolesommerdisko på Rustad Skole;
Datoen er 20. juni 1993, klokka 17:00. Jeg er iført lilla cordbukser, røde og hvite joggesko med selvlysende selvkrøllende lisser, rosa genser, lilla cordvest matchende buksa (!), og en naturlig platinablond hockeysveis med pannelugg.
Fremme på lokalet er det 50 kroner i inngangspenger. Følgelig DENNE femtilappen;
Å ja, da. Til dere som ikke husker den, dere er for unge :p
Inne i diskoteket blir jeg møtt av typiske early 1990's slagere som preget VG-lista, men de som gikk igjen på ekstremt basis var MC Hammer's "U Can't Touch This", den (da) nye hiten "What is Love" av Haddaway og diverse Technotronic (bl.a. "Get Up!"). Det er smågutter med hockeysveiser og veslevoksne jenter med rosa tights og langermede olajakker overalt.
Technotronic - Get Up! (Before The Night Is Over) - Den mest spilte sangen der....
På kjøkkenet befant det seg førskoletanter og SFO-damer, som først og fremst serverte nystekte Grandiosaer i hopetall. Det var da Grandisen så SÅNN ut;
1/4 Grandiosa + en Donaldbrus kostet 10 kroner samlet. Jeg var forøvrig utstyrt med 20 kroner for anledningen, så det vanka to omganger mat og drikke. Husker SFO-tanta som solgte den sa den (da) nylig utgåtte Donaldbrusen var kjøpt opp i store mengder billig fra en butikk, og at den derfor ble solgt billig. For de som også er for unge til å huske Donaldbrusen (som som sagt forsvant rundt de tider) - værsågod;
Den smakte noe i nærheten av Eventyrbrus.
Følgelig ble ørene mine slitne etter flere timers ihjelspilling av ovennevnte sanger, pluss Cyber People's "Polaris", Nu Shooz's "I Can't Wait", 2 Unlimited's "No Limits"... ja... Dance2Trance, New Kids on the Block.. ja... mm... hele greia...
Etterhvert bikket klokken 20, og pappas nyinnkjøpte sølvgrå Audi 80 ventet utenfor diskoteket på å plukke meg opp; (maken til denne)
Mye gamle saker og ting på en gang. Og jeg fant igjen meg selv med en pose Brynild's Smørmalt i hendene (DIGGELIGG!). Morsomt å se igjen a blast from the past XD
^^
Vi må litt tilbake i tid.
Det er invitert til førskolesommerdisko på Rustad Skole;
Datoen er 20. juni 1993, klokka 17:00. Jeg er iført lilla cordbukser, røde og hvite joggesko med selvlysende selvkrøllende lisser, rosa genser, lilla cordvest matchende buksa (!), og en naturlig platinablond hockeysveis med pannelugg.
Fremme på lokalet er det 50 kroner i inngangspenger. Følgelig DENNE femtilappen;
Å ja, da. Til dere som ikke husker den, dere er for unge :pInne i diskoteket blir jeg møtt av typiske early 1990's slagere som preget VG-lista, men de som gikk igjen på ekstremt basis var MC Hammer's "U Can't Touch This", den (da) nye hiten "What is Love" av Haddaway og diverse Technotronic (bl.a. "Get Up!"). Det er smågutter med hockeysveiser og veslevoksne jenter med rosa tights og langermede olajakker overalt.
Technotronic - Get Up! (Before The Night Is Over) - Den mest spilte sangen der....
På kjøkkenet befant det seg førskoletanter og SFO-damer, som først og fremst serverte nystekte Grandiosaer i hopetall. Det var da Grandisen så SÅNN ut;
1/4 Grandiosa + en Donaldbrus kostet 10 kroner samlet. Jeg var forøvrig utstyrt med 20 kroner for anledningen, så det vanka to omganger mat og drikke. Husker SFO-tanta som solgte den sa den (da) nylig utgåtte Donaldbrusen var kjøpt opp i store mengder billig fra en butikk, og at den derfor ble solgt billig. For de som også er for unge til å huske Donaldbrusen (som som sagt forsvant rundt de tider) - værsågod;
Den smakte noe i nærheten av Eventyrbrus.
Følgelig ble ørene mine slitne etter flere timers ihjelspilling av ovennevnte sanger, pluss Cyber People's "Polaris", Nu Shooz's "I Can't Wait", 2 Unlimited's "No Limits"... ja... Dance2Trance, New Kids on the Block.. ja... mm... hele greia...
Etterhvert bikket klokken 20, og pappas nyinnkjøpte sølvgrå Audi 80 ventet utenfor diskoteket på å plukke meg opp; (maken til denne)
Mye gamle saker og ting på en gang. Og jeg fant igjen meg selv med en pose Brynild's Smørmalt i hendene (DIGGELIGG!). Morsomt å se igjen a blast from the past XD
^^
søndag 12. juli 2009
VG... igjen....
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=568325
JESUS.
Er det FYSISK mulig?
"Avisens journalist Arne Ingmar Eggen var selv ute på veien, og måtte bremse opp for svineriet, som hadde stukket av fra eieren."
"- Vi skulle på en konsert, og var kanskje litt over fartsgrensen selv. Du skal ikke se bort fra at den reddet oss, grynter Eggen."
"Politiet bekrefter at det var en fartskontroll i området, og at de også fikk melding om det forsvunne dyret. UP-patruljen har ikke meldt inn til operasjonssentralen hvor mange grisekjørere som ble tatt under kontrollen, så om det var færre enn vanlig blir et ubesvart spørsmål."
Det er når avisa har slikt å gjøre, slikt å føre, at de leier inn de evneveike humoristene for å virkelig la uttrykket agurknytt komme til sin rett. Jeg derimot, får bare en syk lyst til å ta liv. Dette kan jo tross alt ikke kalles humor, og bidrar ikke akkurat til å styrke VG's posisjon i lista over noe som overhodet kan tas seriøst. Jeg er ganske sikker på at jeg kunne gjort bedre selv, og det for 20 år siden.
Det blir litt som å si en tørr vits, og så trekke inn fler og fler tørre momenter. Det var aldri morsomt, og det vil det heller aldri være. Voks opp.
JESUS.
Svin reddet grisekjørere fra purken.
Er det FYSISK mulig?
"Avisens journalist Arne Ingmar Eggen var selv ute på veien, og måtte bremse opp for svineriet, som hadde stukket av fra eieren."
"- Vi skulle på en konsert, og var kanskje litt over fartsgrensen selv. Du skal ikke se bort fra at den reddet oss, grynter Eggen."
"Politiet bekrefter at det var en fartskontroll i området, og at de også fikk melding om det forsvunne dyret. UP-patruljen har ikke meldt inn til operasjonssentralen hvor mange grisekjørere som ble tatt under kontrollen, så om det var færre enn vanlig blir et ubesvart spørsmål."
Det er når avisa har slikt å gjøre, slikt å føre, at de leier inn de evneveike humoristene for å virkelig la uttrykket agurknytt komme til sin rett. Jeg derimot, får bare en syk lyst til å ta liv. Dette kan jo tross alt ikke kalles humor, og bidrar ikke akkurat til å styrke VG's posisjon i lista over noe som overhodet kan tas seriøst. Jeg er ganske sikker på at jeg kunne gjort bedre selv, og det for 20 år siden.
Det blir litt som å si en tørr vits, og så trekke inn fler og fler tørre momenter. Det var aldri morsomt, og det vil det heller aldri være. Voks opp.
søndag 5. juli 2009
Sommer
Har vært svært svært varmt de to siste ukene. I dag ble det avbrudd med litt etterlengtet regn! Yay!
Mor og far og bror er på Sørlandet, så jeg har huset alene ei uke. litt kjedelig blant, men helt greit også ^^
Sitter her og hører på Dillpickles rag mens jeg snart skal ned og rydde litt. Jauda. Også skal jeg til Therese etterhvert tenker jeg ^^ Savnepå hu <3
Mor og far og bror er på Sørlandet, så jeg har huset alene ei uke. litt kjedelig blant, men helt greit også ^^
Sitter her og hører på Dillpickles rag mens jeg snart skal ned og rydde litt. Jauda. Også skal jeg til Therese etterhvert tenker jeg ^^ Savnepå hu <3
lørdag 13. juni 2009
søndag 7. juni 2009
Long time no blog again
Lenge siden sist nå. Vel gjennomført mai måned, og jeg er glad for å få igjen min kjære fra russetiden XD Har søkt på jobber i hytt og vær, men har vært lite treff, så for å bedre realkompetansen har Lars begynt på et semesterstudium. Hurra. Ferdig rett før jul O.o
God sommer med det fine været vi har :D
God sommer med det fine været vi har :D
mandag 27. april 2009
lørdag 4. april 2009
Poll på VG-nett
Hva mener du?
Er du redd for å spise svenske produkter?
- Nei, men jeg kikker litt ekstra etter før jeg tar en bit
- Nei, kjøper ikke mat i Sverige
- Ja, jeg har kastet alt av kylling
SE PÅ DETTE HER.
Er jeg redd for å spise svenske produkter? NEI, jeg er da ikke det, men HVOR ER ALTERNATIVET SOM STØTTER MIN MENING? "Er du redd for å spise svenske produkter? Ja, ja, eller ja?"
Alternativ 1: "Nei, jeg er ikke redd, men jeg er litt redd, så jeg tar en kikk" ergo, ikke HELT uten redsel.
Alternativ 2: "Ja, jeg er dritredd og låser meg inne og stoler bare på Prixen oppi høgget her". Ikke akkurat en superhelt vi har med å gjøre her.
Alternativ 3: "Ja, jeg er så redd så jeg dret på meg i affekt og satte fyr på den nærmeste matvarebutikken og kasserte absolutt alt jeg hadde i kjøleskapet. Jeg har overlevd den siste uken på å spise inventar i huset og blomsterjord". TOTALT JÆVLA BLOTTLAGT for alt som kan minne om mot i helvete whatsoever.
Da må jeg få ytre følgende;
HVOR i helvete er Alternativ 4?! Det som JEG skulle valgt!
"Nei, JE SUIS VISAGE-DU-CARE til dette. Jeg gafler nedpå og stopper dersom det knaser i kjeften."
Ved å svare på denne gudsforp***te pollen så erkjenner du at du er en balleløs fjontøffel med ryggrad i minus. SPIS, god damnit.
I østblokkland, however, er jeg ikke like modig. Men dette er tross alt _Sverige_.
Det mener jeg!
lørdag 28. mars 2009
Vår
Jeg går ut i garasjen. Etter en times møysommelig jobbing og skruing er Knut ferdig, og forlater åstedet med et vink og et smil. Jeg går mot den store røde stålkolossen og drar i det krommede håndtaket, og åpner døren. Jeg setter meg inn.
Jeg børster støv av dekselet rundt rattstammen og speedometerglasset. Trår lett inn pedalen helt til venstre helt i bunnen for første gang på månedsvis. Kjenner det knirker lett, slipper den ut. Trår den inn igjen, og den går knirkefritt.
Jeg fikler med nøkleknippet. Finner den kopperbrune, flate nøkkelen fra 1974, med et japansk tegn risset inn i en sirkel, med teksten "Toyota Motor" under. Jeg trer den inn i tenningslåsen, og trykker den fremover. Det går sakte og trådt, men den gir til slutt etter. Det høres et klikk idet låsen går i posisjonen "On", og tre røde lamper lyser mot meg. "OIL", "CHG" og "Brake". Fuel-meteret stiger til ca 1/2.
Jeg vrir nøkkelen videre, og lukker øynene. Det jobbes iherdig i motorrommet. Runde etter runde drar den elektriske motoren med seg den store firesylindrede maskinen rundt.
Tilslutt smeller det litt i eksospotta, og det begynner å riste litt. Sylinder 3 får ferten av at noe er på vei til å skje hos Sylinder 1, og snart følger 4 og 2 tett etterpå. Noen lette tråkk på gassen supplerer bensin til forgasseren, og snart slukker OIL-lampen idet trykket har fått bygget seg opp. Jeg slipper nøkkelen og lar den falle tilbake til "ON". CHG-lampen har også tatt kvelden.
Hostende og harkende, og særs morgengretten gløtter FS31300 på øynene, og det lyser igjen i de fire runde frontlyktene i den spisse forkrommede grillen. Jeg gir igjen litt gass, og hører livet brumme gjennom den store veteranmaskinen. Temp-meteret har også rørt litt på seg, og har steget noen millimeter.
Jeg lukker øynene og kjenner den velkjente lukten av fet, sur eksos fra en maskin som ikke har vært i gang på månedsvis. Det er vår.
Det er endelig vår!
Jeg børster støv av dekselet rundt rattstammen og speedometerglasset. Trår lett inn pedalen helt til venstre helt i bunnen for første gang på månedsvis. Kjenner det knirker lett, slipper den ut. Trår den inn igjen, og den går knirkefritt.
Jeg fikler med nøkleknippet. Finner den kopperbrune, flate nøkkelen fra 1974, med et japansk tegn risset inn i en sirkel, med teksten "Toyota Motor" under. Jeg trer den inn i tenningslåsen, og trykker den fremover. Det går sakte og trådt, men den gir til slutt etter. Det høres et klikk idet låsen går i posisjonen "On", og tre røde lamper lyser mot meg. "OIL", "CHG" og "Brake". Fuel-meteret stiger til ca 1/2.
Jeg vrir nøkkelen videre, og lukker øynene. Det jobbes iherdig i motorrommet. Runde etter runde drar den elektriske motoren med seg den store firesylindrede maskinen rundt.
Tilslutt smeller det litt i eksospotta, og det begynner å riste litt. Sylinder 3 får ferten av at noe er på vei til å skje hos Sylinder 1, og snart følger 4 og 2 tett etterpå. Noen lette tråkk på gassen supplerer bensin til forgasseren, og snart slukker OIL-lampen idet trykket har fått bygget seg opp. Jeg slipper nøkkelen og lar den falle tilbake til "ON". CHG-lampen har også tatt kvelden.
Hostende og harkende, og særs morgengretten gløtter FS31300 på øynene, og det lyser igjen i de fire runde frontlyktene i den spisse forkrommede grillen. Jeg gir igjen litt gass, og hører livet brumme gjennom den store veteranmaskinen. Temp-meteret har også rørt litt på seg, og har steget noen millimeter.
Jeg lukker øynene og kjenner den velkjente lukten av fet, sur eksos fra en maskin som ikke har vært i gang på månedsvis. Det er vår.
Det er endelig vår!
mandag 23. mars 2009
Jobbsøking
Jeg har nå 14 stillinger inne. Har vært på ett intervju så langt.... dette blir kanonmoro XD
søndag 22. mars 2009
:D
Okei, vi regner ut Trondheim i denne omgang. Det blir nok Akershus. To the great plains of Akershus for work! Håper jeg får jobb ^^ da blir det flytting!
mandag 16. mars 2009
Flytteplaner?
Det er nå avgjort. Til høsten bor jeg ikke lenger i Hamar. Men helt hvor er ikke helt sikkert enda. Men Trondheim er en god option :3
tirsdag 10. mars 2009
Japan - Tyskland (1-0)
Jepp. Audiene skuffet meg stort. Fantes ikke like i det hele tatt i forhold til annonsene, og det er, frankly, dritskuffende ;p Derfor gikk jeg hen og kjøpte en Toyota Carina fra 90-tallet :) Nå har jeg eid både Nissan, Mitsubishi og Toyota. Japan slutter ikke å skuffe XD
Ellers består hverdagen av Therese, ... eh... How I Met Your Mother, Doogie Howser, et par biler nå og da og musikk.. som den pleier XD Jo, og jobbsøking. Har vært sjuk i noen dager nå, ned og mekke sjukmelding! Ellers will not the school teacher approveth of me x)
Ellers består hverdagen av Therese, ... eh... How I Met Your Mother, Doogie Howser, et par biler nå og da og musikk.. som den pleier XD Jo, og jobbsøking. Har vært sjuk i noen dager nå, ned og mekke sjukmelding! Ellers will not the school teacher approveth of me x)
tirsdag 24. februar 2009
Kjæresteri
Therese er bra for meg < 3 Veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig, veldig bra.
< 3
< 3
mandag 16. februar 2009
Long long long time no blog
Ja, jeg gjør dette sjeldent. Men jeg er opptatt for tiden ^^ (på fler enn èn måte) Therese < 3
Ellers snør det bra for tia. Er nesten nok nå. Er livsfarlig å bevege seg utendørs. Jeg savner sommeren :|
Og jeg hører på Alannah Myles' "Black Velvet" fra 1989/'90 ^^
Ellers snør det bra for tia. Er nesten nok nå. Er livsfarlig å bevege seg utendørs. Jeg savner sommeren :|
Og jeg hører på Alannah Myles' "Black Velvet" fra 1989/'90 ^^
søndag 11. januar 2009
Long time no blog
Ja... ikke skjedd så mye siden sist... godt nyttår og greier!
har oppdatert nesespraysamlingen min, det er nå 20 flasker der... på et par måneder ellerno.... kan se tilbake på 19 innholdsrike nesesprayår i år, og neste år er det jubileum, så jeg skal spraye meg for 20 år til med en partypack nesespray tenkte jeg..
så har jeg vært og lekt med bobla mi og greier, svært søt bil... også har gikta kommet tilbake (passende, som alltid)....
Også begynner jeg å trene imorra :s redd!
snaks:3
har oppdatert nesespraysamlingen min, det er nå 20 flasker der... på et par måneder ellerno.... kan se tilbake på 19 innholdsrike nesesprayår i år, og neste år er det jubileum, så jeg skal spraye meg for 20 år til med en partypack nesespray tenkte jeg..
så har jeg vært og lekt med bobla mi og greier, svært søt bil... også har gikta kommet tilbake (passende, som alltid)....
Også begynner jeg å trene imorra :s redd!
snaks:3
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
