Norge Rundt

Jeg vil få lov til å si, mens jeg enda har effekten av noen konjakk, et krus med ramsvart kaffe, to sukkerbiter og et halvt Gullbrød i kroppen, og det er sannelig min hjertens mening om Norge Rundt!

Norge Rundt, ja.

Jepp. Jeg trenger neppe noen mer utfyllende forklaring enn det tittelen sier. Dette programmet, som nå har hengt ved nordmenn siden 1976. Dette kanonshowet som den Bergenske divisjonen av NRK har ansvaret for å sette sammen. Det er liksom det NRK Hordaland GJØR. Norge Rundt. Det eneste showet hvor det ikke er med en eneste kjendis. Dette er programmet for folk flest, heter det. Det er nå helga starter, da det lett omskrevne hovedpartiet av Grieg's folkedans gjaller gjennom pleieheimen, og lyden økes med flere hundre prosent, og kaffelukten brer seg i salen, mens pensjonistene valfarter til TV-stua. Nå er det fredag.

Det er så mangt med denne serien det går an å ta tak i. Og da mener jeg ikke at det er en to-tre temaer jeg har mulighet til å gå nærmere inn på, nei, jeg står ovenfor et HAV av løse tråder om showet som jeg kan ta tak i og nøste opp, og selv etter tredve a4-sider med hardt arbeide vil jeg ikke engang være halvferdig.

Først ut vil jeg få stresse ved at det heter NORGE RUNDT, men showet går for det første IKKE hele Norge Rundt. Møre, Sogn og Nordland + store deler av Kautokeino, Kuohkavatti og Maze er i STOR GRAD overrepresentert. Jeg lurer VIRKELIG på hvorfor. Er det fordi befolkningen i disse fylkene er mest mulig krokanrull? Jeg tror jeg har sett et innslag fra en norsk storby èn gang. Dersom du kan kalle Førde en norsk storby.

Så manusforfatterne. De vet hvilken rolle de skal ha, likevel fyller de den ikke til det fulle. De prøver ikke en gang. Å være manusforfatter i NRK for Norge-Rundt-divisjonen må være latterlig lett å komme inn på. I motsetning til Dagsrevyen hvor journalistene farter rundt og prøver å finne alvorlige nyheter å lyse opp Norges befolkning med, er redaksjonen bak Norge Rundt noe mindre nøyaktige. Her handler det sannsynligvis om å kaste pil på Norgeskartet, og er de heldige treffer de et sted på Vestlandet eller i nord. Deretter reiser de dit hvor pilen traff, og banker på en tilfeldig dør og ber instendig om å få invadere folks privatliv på det groveste for å utforske folks gjøremål og fritidshobbyer. Det er HER programmet blir født. Men hva for en måte er DET å lage tv på? Jeg BARE spør.

Det er ikke måte på hvor enkle innslagene kan være. Men det er det det er skapt for. Å skape tilfeldige innblikk i folks privatliv. Og det er her du faktisk ser hvor mye rart det bor i landet du befinner deg i.

Det virker også som Norge Rundt-redaksjonen har et eget organ som hensynsløst sporer opp folk og filtrerer ut de med sjeldent utforskede kombinasjoner av tannstilling og antall stavelser i dobbeltnavnet. For det er et dobbeltnavn. Kanskje til og med også et trippelnavn uten noen form for logikk eller fintfølelse i stavelsene. Neida, "Ove Birger Karl" virker som et helt vanlig nordlendingsnavn. Også et ufeilbarlig faktum. Dette gjelder i høyeste grad både for redaksjonen og de som blir intervjuet. Dèt, og dialekt. Dialekt er et så endeløst heftig satt i sentrum i dette programmet.

Men det er programlederne som virkelig overrasker meg. Se på andre programledere i NRK. Erik Bye var i NRK fra 50-tallet til 90-tallet. Einar Lunde har vært dagsrevy-anker fra 60-tallet, og er det fremdeles, selv om han egentlig virkelig pusher 70.

Men i dette showet ser det ut til å være ny programleder fra program til program. Til nød en tre-fire program med samme programleder. Og jeg forstår dem på en måte. For jeg hadde heller ikke BLITT i et slikt program i hele mi levetid. Det blir litt som "Krøniken", siste siden i Hamar Arbeiderblad, hvor de som har ansvar for siden bare er innom i noen måneder for å pusse litt på journalistikk-CV'en sin. Men sannheten er at du visst faen ikke vil ha "Programleder i Norge Rundt" på CV'en din. Da smører du deg heller inn i tigerbalsam og ruller deg i apsikat mens du etterpå forsøker å gjøre en rask gjennomgang av Jane Fondas aerobicøvelser fra tidlig 80-tall. Ærlig talt. Jeg kommer tilbake til programlederne.
Og konkurranse. Det er alltid en konkurranse. Noe programlederen er med på. Enten det er å kjøre i 300 km/t i en Porsche, å ri på en gris over Besseggen eller danse halling på glødende kull barbeint, så er det alltid en detalj folk burde ha lagt merke til i løpet av sendingen. Og tro meg, de som IKKE legger merke til denne detaljen fortjener oppmerksomhet. Av det negative, gærne slaget. Da er det grunn til å ringe 113. Showet forrige gang åpnet med at programlederen sa "IDAG SKAL JEG RI PÅ HEST!" klint opp i kamera med voldsomme mengder entusiasme. Og HVA er spørsmålet på ukas konkurranse? Gjett. En. Gang.

Joda. "Tidligere denne sendingen red jeg på noe. Men HVA? Var det 1: Gris, 2: Slagbjørn, 3: Hest?" spør programlederen. Den som ikke har fått med seg det burde fått hjernebarken gått over med osteriver. Og hva er det de også har holdt fast ved? Jo, et lydopptak av en jentunge som fra sent 70-tall leste opp NRK Hordalands adresse, og hvor man kunne sende inn svaret. Premien er vel heller lite mer ekstraordinært enn en duplo-kloss med et ansikt på, til nød et krus som sprekker under første runde i oppvaskmaskinen, men det er nå tanken som teller! Vi spiller ikke akkurat Reisesjekken, og det er som kjent et uomtvistelig faktum at NRK's Hordalandske divisjon ikke renner over av premieringsmidler. Og bare det at du har deltatt. Konkurranseånden i Norge Rundt-konkurransen MÅ jo bare få folk til å føle seg som ekte vinnere. Nemlig.

Uskyldig, det er det det skal være. Men det er så langt fra uskyldig. Se bare på Modolf-Polmar på 103 år fra Indre Ørsta som måker snøen sin selv og går de 8 kilometerne det er til nærmeste samvirkelag, i tillegg til å samle på gearstangkuler. En ære å komme på tv, heter det. Men Norge Rundt HAR faktisk fått det stempelet. Dersom du har kvalifisert deg til å være med på Norge Rundt, så er det for sent for deg. Selv om du ikke tror det selv, så ler folk av deg.

Det er dette som blir kalt en Norge-Rundt-personlighet. Kun de med vett i skolten SER dette programmets natur og vet hva som er i det. Dette er programmet for samfunnets bonuspoeng. De du får ekstrapoeng av å kjøre over med bilen din. Spesielt ille er det om den gamle polvottsamlende pensjonisten havner på førstesiden av bygdas lokalavis dagen etter, med side 2-9 utfyllende om redaksjonsbesøket. Da vet du at du er ute og kjører på jordet. På feil jorde.

Mens vi er inne på bonuspoeng er det på sin plass å gjenoppta påpekelsen om hva som definerer en ekte Norge Rundt-programleder. Spesielt så du dette på 70- og tidlig 80-tall og det har så i lende blitt et stempel. En beskrivelse av din natur som programleder for dette.

ALLE har dobbeltnavn. Og de som ikke har dobbeltnavn heter noe veldig veldig rart, navn som i dag får presten i kirka til å forstrekke øyenbrynet i hevningsmanøveren. Jeg hører forresten at det er utlovet skuddpremie på alle som heter Polmar og Bjallfinn. "Vi treng opprydning i protokollane. Kjærleik frå Folkeregisteret." Sammentreff? I think not.

Reglementert antrukket, gjerne en grå langermet ettersittende pologenser akkompagnert av en hjemmestrikket lusekofte i vest-format. Gjerne med lett høyregredd bollesveis og fippskjegg eller en koselig bart som strekker seg fra ene smilehullet til det andre. Med foldede hender og et lysende engasjement satt disse menn på slutten av 70-tallet og begynnelsen av 80-tallet og introduserte oss ovenfor det neste hjernedøde kapittelet etter det andre. Noe som faktisk ikke bryr brorparten av folkeslaget. Grunnen til at dette programmet lever er i sin helhet pensjonistgarden som trenger noe litt lettere enn britisk krim å introdusere helgen med. Det er rapporter om yngre mennesker enn 70 år som også liker dette programmet, men forhåpentligvis sitter hele gjengen trygt og godt på lukket avdeling.

Både Ole-Jon, Bjarnleiv Arnfinn, Ove-Korsmus, Dag-Åsleik, Bjagne, Modolv, Geir-Gjermund og Reidar-Edgar kan med fullt overlegg lyde som solide eksempler på navn i Norge Rundt's redaksjon. Helt ærlig, har NRK et eget RÅD som lobotomerer og skifter navn på programlederne før sendestart? Jeg har i min levetid ikke hørt eller lest om mennesker som har blitt tildøpt disse navnene siden før første verdenskrig. Alternativet må være at programlederne kommer fra avsidesliggende bygder der det knapt har vært fremgang siden den gang. Ærlig, holder det ikke med normale navn? Skal showet helt og holdent være et program for de spesielle?

Jeg kunne sittet her i hele kveld, men det har ingen hensikt. Jeg tror jeg har fått frem meningen om Norge Rundt nå, og kjenner jeg NRK rett, og tror min intuisjon riktig, så er dette det siste programmet som kommer til å opphøre på norsk fjernsyn. Det er bare et spørsmål om masse tid, såvidt over ca. 90 år, før dette programmet feirer sin 130-årsdag.

Men da er jeg heldigvis ikke der.