tirsdag 16. desember 2008
Volkswagen 1200 fra 1975
Så var det gjort :) jeg er eier av ei folkevognboble fra 1975! Og den gule Corollaen ble solgt på 9 minutter.... O_O
søndag 14. desember 2008
Bilkjøp.. igjen...
Vel, jeg føler den gule Toyotaen har gjort sitt, og siden jeg allerede har en annen bakhjulstrukken Toyota, så velger jeg å fokusere arbeidet på den, og la den gule Corolla'n passere til neste eier, den fortjener å leve videre.
Men jeg er ikke av typen som sitter rolig med èn veteranbil, spesielt en som ikke kan brukes om vinteren. Derfor har jeg tenkt å gå til innkjøp av en ny. Og det er en liten, merkelig tingest som jeg har hatt litt lyst på hele livet, men som jeg har nedprioritert av nyoppdagelser. Det er på tide at den lille tingesten får komme til sin rett i min eie.
Jeg snakker selvfølgelig om folkevognbobla (:
Courtesy of www.sebeetles.com
Men jeg er ikke av typen som sitter rolig med èn veteranbil, spesielt en som ikke kan brukes om vinteren. Derfor har jeg tenkt å gå til innkjøp av en ny. Og det er en liten, merkelig tingest som jeg har hatt litt lyst på hele livet, men som jeg har nedprioritert av nyoppdagelser. Det er på tide at den lille tingesten får komme til sin rett i min eie.
Jeg snakker selvfølgelig om folkevognbobla (:
Courtesy of www.sebeetles.com
søndag 7. desember 2008
Om vinterkjøring og oppgitthet
Jeg MÅ pirke litt på folks veivaner i Norge også.
Jeg leser her om alle ulykkene som skjer på vinterføre... Det er greit at det hender mye ulykker på norske vinterveier, men folk må jo KJØRE ETTER FORHOLDENE. Jeg mener. Makan. Jeg har aldri sklidd sidelengs noe sted jeg, bortsett fra en gang jeg måtte avverge en kollisjon fordi ei gammal dame kjørte med skylapper (aka. rett fram). Heldigvis gikk det bra da og.
Jeg sier ikke at alle ferske sjåfører er dårlige til å kjøre bil, men dette gjelder for alle som kanskje er usikre på hvordan de ter seg på vinterføre. Jeg kjenner fler som ikke tør å ta i et ratt såfort snøen kommer, og dette gjør jo ting vanskeligere, dessverre. Der det er lov til å kjøre bil, skal man ikke være redd for å ferdes! (visdomsord). Det skal også bemerkes at gode dekk er en ren forutsetning når man skal kjøre om vinteren. Hvis vinterdekkene er dårlige, øker sjansen for forulykking med et par hundre prosent, eller noe.
Med nordmenn flest er det ingen mellomting. Enten går det like fort og brått i svingene som på sommerføre, ellers så går det konsekvent i 5 km/t, UANSETT fartsgrense/veibredde. Det er dette som skaper det kjipe i trafikken. Okei, så er folk redd, men like fullt, om man kjører noenlunde normalt, og følger med/holder grei avstand til bilen foran, så går det jo bra.
Veisalting også er noe herk. Ikke bare ødelegger det bremseeffekt og spruter ned vinduene så vi blir tvunget til å bruke flere hundre liter spylervæske i uka, men bilene har overhodet ikke godt av det. Iblant er salting svært dumt. Man salter når det er et tynt snølag for å forhindre at det fryser, men det som hender er at saltet smelter snøen som faller, og jo mer snø det blir, jo mer blir saltet vannet ut. Når saltet er så utvannet at det ikke lenger har noen effekt, fryser det på, og legger en tynn tynn ishinne på veien, som det igjen fortsetter å snø oppå. Dette er direkte livsfarlig, og selv erfarne sjåfører har vanskeligheter med å få stoppet på et slikt underlag.
Greit nok, VG.nett skriver at vi ikke skal kjøpe bil uten antiskrens og antispinn/ABS osv. Dette kom ikke på biler i Norge før etter 2000-tallet, og de FLESTE ferske sjåfører i dag (gitt at de enda er rundt 18-20) har ikke råd til bil som er så dyr. Jeg snakker om de som ikke har råd til noe dyrere enn 15-20.000 kroner. Kanskje den har ABS, om den er fra 90-tallet, men den har såvisst ikke Antispinn/Antiskrens. Jeg har aldri eid biler fra 90-tallet, snarere heller 80-tallet og eldre, og har heller aldri vært i trafikkulykker. Det er jo bare å følge med!
Tips til alle som måtte være i tvil:
* Sitt rett, men ikke 90 grader i ryggen, og med en lett bøy i kneet når clutchen er helt inne. Ikke sitt så nærme at du har rattet helt i magen. Det gjør også ganske vondt om du skulle kjøre inn i noe.
* Når du ratter tungt til begge sider, skal ryggen ligge attmed seteryggen hele tiden, ikke fremoverbøyes, når du må slippe rattet med ene hånda for å ratte videre.
* På biler uten servo, er lukeparkering ofte litt shaite, siden hver lock-to-lock-ratting kvalifiserer mer enn rikelig til en over middels dugelig treningsøkt, men cluet er å ha bilen i bevegelse mens man ratter, siden dette koopererer med fysikkens- og logikkens lover. Slipp clutchen litt ut, så bilen kryper litt, akkurat idet man setter igang med rattingen. Må man ratte helt fra lås til lås, kan man gjerne slippe ut clutchen så den ruller forover, og så trå den litt inn igjen, så den ruller litt bakover igjen, og så ut igjen, så man skaffer seg bedre tid til å ratte, om bilen har enorm svingradius.
* På biler uten ABS er det ofte lett å låse hjulene og bilen begynner å skli. Cluet er å trå klutchen inn, geare ned, og slippe den ut igjen for så å trå den inn igjen, og prøve å la motoren bremse mest mulig, mens man ratter litt frem og tilbake for å oppnå kontroll i svingen. Dette går vanligvis lett. Om man må bråbremse på glatt føre uten ABS er det mange som slenger inn bremsen panikkartet, men bilen går like fullt rett frem. Her er cluet å pumpebremse. Å tråkke inn bremsepedalen og slippe den opp igjen tre ganger etterhverandre skal være unnagjort på et sekunds tid. JAVEL, det ser dumt ut. Men det simulerer faktisk ABS-effekten - det står jo for Anti Block System, så poenget er å ikke blokkere bremsene.
* På biler med framhjulsdrift og motoren foran, er det beste å rygge opp en bratt glatt bakke. Da hjelper tyngdekraften til med å skape et ekstra trykk over drivhjulene, og det er dette som er poenget. Det samme gjelder for folkevognbobla og andre biler som har motor bak og bakhjulsdrift, og disse er tilsvarende gode på vinterføre. De kan kjøres rett opp bakken med fronten først.
* På biler med bakhjulsdrift og motoren foran kan det ofte bli et annet kapittel. Med null vekt over drivhjulene har dekkene vanskeligheter med å klore seg fast til underlaget, og man spinner før man når toppen. Det er uansett det beste å kjøre rett opp bakken med fronten først, og håpe man får tak, om man ikke får tak, kan det være fint å ha noen til å hjelpe seg, ved f.eks å legge noe tungt i bagasjerommet, få noen til å sitte på bagasjeromlokket, stå på hengerfestekula e.l, om bilen har dette.
Det kan være lurt og svært lærerikt å være med på glattkjøring med egen bil, et opplegg man kan melde seg på på trafikkskolebaner. Dersom man ikke har råd, kan man også dra til en stor, åpen, islagt plass, hvor det ikke er overhengende fare for å møte på noen (gjerne lukkede områder), og håndbrekke litt rundt. Det er lærerikt, da man etterhvert får mer og mer kustus på hvordan man gjenoppretter kontrollen etter en sladd. Om man skal gjennomføre en kontrollert håndbrekksving, trekkes håndbrekket til, mens låseknappen holdes inne, akkurat før svingen, og rattet dreies hardt i svingens retning, samtidig som clutchen tråkkes inn. Man kjenner man "ligger bredt" gjennom hele svingen, og når man føler man har svingt nok (Dvs, at man ikke kommer for nærme veigrøfta), slipper man ut igjen clutchen, setter brekket ned igjen, og ratter frem og tilbake for å gjenvinne kontrollen. Dette er en teknikk som er litt tricky i begynnelsen, men den sitter etterhvert. Bør IKKE utføres i tett befolkede områder.
Tips: Dersom noen skal opp en bratt glatt bakke, og man stopper halvveis i bakken fordi man ikke kommer lenger, kan man snu bilen uten å fysisk rygge. Vær sikker på at bilen har stoppet helt, hold bremsepedalen inne, putt gearstanga di i R, og legg fullt over med rattet, mens du drar opp brekket, og holder låseknotten inne. Deretter slipper du bremsen og gir litt gass, mens du sakte slipper clutchen ut. Bilen vil stå rolig med bakparten, og vil snurre rundt i en halvsirkel med fronten. Når fronten peker andre veien, er det bare å kjøre ned igjen (men kjør for guds skyld ikke for fort, da det er SVÆRT lett å miste kontrollen i glatte bakker)
Dersom noen var i tvil (forhåpentligvis er vel en del av dette basic knowledge for alle, og stort sett alle jeg kjenner er trygge og sikre sjåfører (ingen nevnt, ingen glemt....) men det ER mennesker der ute som ikke vet det også.. !), så håper jeg at jeg har bidratt med tips til kjøring av biler av eldre årgang på vinterføre, som ofte er mer utfordrende enn kjøreskole-biler og/eller "voksnes" biler, som ofte er av nyere årgang.
God tur alle bilende mennesker, og husk, det er ingenting så gøy som å beherske vinterføret \o/
Jeg leser her om alle ulykkene som skjer på vinterføre... Det er greit at det hender mye ulykker på norske vinterveier, men folk må jo KJØRE ETTER FORHOLDENE. Jeg mener. Makan. Jeg har aldri sklidd sidelengs noe sted jeg, bortsett fra en gang jeg måtte avverge en kollisjon fordi ei gammal dame kjørte med skylapper (aka. rett fram). Heldigvis gikk det bra da og.
Jeg sier ikke at alle ferske sjåfører er dårlige til å kjøre bil, men dette gjelder for alle som kanskje er usikre på hvordan de ter seg på vinterføre. Jeg kjenner fler som ikke tør å ta i et ratt såfort snøen kommer, og dette gjør jo ting vanskeligere, dessverre. Der det er lov til å kjøre bil, skal man ikke være redd for å ferdes! (visdomsord). Det skal også bemerkes at gode dekk er en ren forutsetning når man skal kjøre om vinteren. Hvis vinterdekkene er dårlige, øker sjansen for forulykking med et par hundre prosent, eller noe.
Med nordmenn flest er det ingen mellomting. Enten går det like fort og brått i svingene som på sommerføre, ellers så går det konsekvent i 5 km/t, UANSETT fartsgrense/veibredde. Det er dette som skaper det kjipe i trafikken. Okei, så er folk redd, men like fullt, om man kjører noenlunde normalt, og følger med/holder grei avstand til bilen foran, så går det jo bra.
Veisalting også er noe herk. Ikke bare ødelegger det bremseeffekt og spruter ned vinduene så vi blir tvunget til å bruke flere hundre liter spylervæske i uka, men bilene har overhodet ikke godt av det. Iblant er salting svært dumt. Man salter når det er et tynt snølag for å forhindre at det fryser, men det som hender er at saltet smelter snøen som faller, og jo mer snø det blir, jo mer blir saltet vannet ut. Når saltet er så utvannet at det ikke lenger har noen effekt, fryser det på, og legger en tynn tynn ishinne på veien, som det igjen fortsetter å snø oppå. Dette er direkte livsfarlig, og selv erfarne sjåfører har vanskeligheter med å få stoppet på et slikt underlag.
Greit nok, VG.nett skriver at vi ikke skal kjøpe bil uten antiskrens og antispinn/ABS osv. Dette kom ikke på biler i Norge før etter 2000-tallet, og de FLESTE ferske sjåfører i dag (gitt at de enda er rundt 18-20) har ikke råd til bil som er så dyr. Jeg snakker om de som ikke har råd til noe dyrere enn 15-20.000 kroner. Kanskje den har ABS, om den er fra 90-tallet, men den har såvisst ikke Antispinn/Antiskrens. Jeg har aldri eid biler fra 90-tallet, snarere heller 80-tallet og eldre, og har heller aldri vært i trafikkulykker. Det er jo bare å følge med!
Tips til alle som måtte være i tvil:
* Sitt rett, men ikke 90 grader i ryggen, og med en lett bøy i kneet når clutchen er helt inne. Ikke sitt så nærme at du har rattet helt i magen. Det gjør også ganske vondt om du skulle kjøre inn i noe.
* Når du ratter tungt til begge sider, skal ryggen ligge attmed seteryggen hele tiden, ikke fremoverbøyes, når du må slippe rattet med ene hånda for å ratte videre.
* På biler uten servo, er lukeparkering ofte litt shaite, siden hver lock-to-lock-ratting kvalifiserer mer enn rikelig til en over middels dugelig treningsøkt, men cluet er å ha bilen i bevegelse mens man ratter, siden dette koopererer med fysikkens- og logikkens lover. Slipp clutchen litt ut, så bilen kryper litt, akkurat idet man setter igang med rattingen. Må man ratte helt fra lås til lås, kan man gjerne slippe ut clutchen så den ruller forover, og så trå den litt inn igjen, så den ruller litt bakover igjen, og så ut igjen, så man skaffer seg bedre tid til å ratte, om bilen har enorm svingradius.
* På biler uten ABS er det ofte lett å låse hjulene og bilen begynner å skli. Cluet er å trå klutchen inn, geare ned, og slippe den ut igjen for så å trå den inn igjen, og prøve å la motoren bremse mest mulig, mens man ratter litt frem og tilbake for å oppnå kontroll i svingen. Dette går vanligvis lett. Om man må bråbremse på glatt føre uten ABS er det mange som slenger inn bremsen panikkartet, men bilen går like fullt rett frem. Her er cluet å pumpebremse. Å tråkke inn bremsepedalen og slippe den opp igjen tre ganger etterhverandre skal være unnagjort på et sekunds tid. JAVEL, det ser dumt ut. Men det simulerer faktisk ABS-effekten - det står jo for Anti Block System, så poenget er å ikke blokkere bremsene.
* På biler med framhjulsdrift og motoren foran, er det beste å rygge opp en bratt glatt bakke. Da hjelper tyngdekraften til med å skape et ekstra trykk over drivhjulene, og det er dette som er poenget. Det samme gjelder for folkevognbobla og andre biler som har motor bak og bakhjulsdrift, og disse er tilsvarende gode på vinterføre. De kan kjøres rett opp bakken med fronten først.
* På biler med bakhjulsdrift og motoren foran kan det ofte bli et annet kapittel. Med null vekt over drivhjulene har dekkene vanskeligheter med å klore seg fast til underlaget, og man spinner før man når toppen. Det er uansett det beste å kjøre rett opp bakken med fronten først, og håpe man får tak, om man ikke får tak, kan det være fint å ha noen til å hjelpe seg, ved f.eks å legge noe tungt i bagasjerommet, få noen til å sitte på bagasjeromlokket, stå på hengerfestekula e.l, om bilen har dette.
Det kan være lurt og svært lærerikt å være med på glattkjøring med egen bil, et opplegg man kan melde seg på på trafikkskolebaner. Dersom man ikke har råd, kan man også dra til en stor, åpen, islagt plass, hvor det ikke er overhengende fare for å møte på noen (gjerne lukkede områder), og håndbrekke litt rundt. Det er lærerikt, da man etterhvert får mer og mer kustus på hvordan man gjenoppretter kontrollen etter en sladd. Om man skal gjennomføre en kontrollert håndbrekksving, trekkes håndbrekket til, mens låseknappen holdes inne, akkurat før svingen, og rattet dreies hardt i svingens retning, samtidig som clutchen tråkkes inn. Man kjenner man "ligger bredt" gjennom hele svingen, og når man føler man har svingt nok (Dvs, at man ikke kommer for nærme veigrøfta), slipper man ut igjen clutchen, setter brekket ned igjen, og ratter frem og tilbake for å gjenvinne kontrollen. Dette er en teknikk som er litt tricky i begynnelsen, men den sitter etterhvert. Bør IKKE utføres i tett befolkede områder.
Tips: Dersom noen skal opp en bratt glatt bakke, og man stopper halvveis i bakken fordi man ikke kommer lenger, kan man snu bilen uten å fysisk rygge. Vær sikker på at bilen har stoppet helt, hold bremsepedalen inne, putt gearstanga di i R, og legg fullt over med rattet, mens du drar opp brekket, og holder låseknotten inne. Deretter slipper du bremsen og gir litt gass, mens du sakte slipper clutchen ut. Bilen vil stå rolig med bakparten, og vil snurre rundt i en halvsirkel med fronten. Når fronten peker andre veien, er det bare å kjøre ned igjen (men kjør for guds skyld ikke for fort, da det er SVÆRT lett å miste kontrollen i glatte bakker)
Dersom noen var i tvil (forhåpentligvis er vel en del av dette basic knowledge for alle, og stort sett alle jeg kjenner er trygge og sikre sjåfører (ingen nevnt, ingen glemt....) men det ER mennesker der ute som ikke vet det også.. !), så håper jeg at jeg har bidratt med tips til kjøring av biler av eldre årgang på vinterføre, som ofte er mer utfordrende enn kjøreskole-biler og/eller "voksnes" biler, som ofte er av nyere årgang.
God tur alle bilende mennesker, og husk, det er ingenting så gøy som å beherske vinterføret \o/
torsdag 4. desember 2008
En oldschool historie om 2AFB på Katta
For de som gikk på Katta i tidsrommet 2003 til 2006, og helst var av modell 1987, så er det nok noen som kanskje husker de max usaklige historiene jeg skrev om klasse 2B, hvor de fleste av mine venner gikk. Det er så i lende svært internt.
Vaffellauget (2004)
Fredag ettermiddag, og ei slitsom uke ved Katedralskolen etter nok en tørn med to slitsomme
franskøkter denne A-uken også er nu over. Ingvild tusler fra bussen og hjem, med "Avec
Plaisir" under armen, hvor hun til sin store overraskelse får øye på GS som står og ruser bilen
på høyt turtall utenfor garasjen med et salig flir i ansiktet. Baki bilen stikker Bjørn såvidt opp,
og Jan-Thomas sitter i fremsetet ved GS. GS anmoder snarest Ingvild til å kaste seg inn i bilen,
da det er arrangert felles vaffelkveld for Katedralskoleelevene i 2AFB i Hamar på koigen.
Vel nede på Koigen sitter hele gjengen fra 2B og ler og koser seg med ørten vaffeljern på
spreng. Til tross for at det er februar har gjengen troppet opp med hawaiiskjorter og shortser
og stråhatter, og Tor har allerede vært litt bortpå hornsaltet og danser en spesiell dans som kan
ha umiskjennelige tilnærmeligheter til Charleston. Ingvild gnir seg i hendene og tripper lett ut
av kjerra til GS, som nå har flatet helt ut etter den utilgivelige veien fra Furnesåsa og til
sentrum. Det er Magnus og Jon Arne samt Thomas Hagen som har meldt seg frivillige som
vaffelmestere og står iherdig og steker. Borterst på stranda sitter Wallin og Vefald og nyter
mjøsutsikten i en gammel Citroën 2CV med hver sin vaffel som de på nåde har fått fra Magnus.
Thomas, med sitt "Verdens-Beste-Kokk-forkle" står muntert og traller på en
System Of A Down-sang og heller røre i jernet, som forøvrig nok er fra Gorenje.
Da det er slutt på røren ber Thomas Jon Arne om å lage mer, og Jon Arne nikker fornøyd.
Da skjer det. Jon Arne langer treffsikkert ut armen for å gripe fatt i posen med sukker som han
skal ha i røra...
MEN til alles forskrekkelse mangler sukkerposen, og det oppstår vill panikk.
Tor blir fra seg av skrekk og hopper av Skibladnerbrygga og setter kursen for Helgøya,
Magnus river ned vaffeljernene i vill panikk, kaster ut Wallin og hijacker 2CV'en med Vefald
i passasjersetet, Jon Arne begynner å synge molàre i panikken og Bjørn graver seg ned i en
sandkasse, mens Jan-Thomas begynner å be en bønn på tysk mens han med foldede hender og
lua nede i øynene begynner å danse kossak. Ingvild får roet dem alle, og får samlet folk til
rådslutning. Hvem tok posen? Dette kan bare være en sak for chief-detective Ingvild. Hun
finner frem den snedige lua si og finner frem assistenten sin Rasmus.
De begynner å tråle åstedet sporenstreks. Vitner må avhøres og de nærmeste sjokkskadde må
roes ned. Aslak ligger i fosterstilling i en gjørmedam litt lenger borti veien og ruller rundt og
plystrer på en sonate. DA ser de synderen. Et velrettet "haha, noobs" kan høres fra
lenger borti gata, og det er den godeste Daniel som er på vei bort med farinposen. Ingvild setter etter ham, men til ingen nytte. Daniel har nemlig plukket frem en tråkkemoped merke
Tempo fra 1950 og durer lystig bort med et muntert glis om kjeften.
Ingvild, Rasmus og GS kommer seg inn i bilen til GS. De legger avgårde og gir på. Men den lille tråkkemopeden er blodtrimmet, og ligger jevnt i en hastighet i 170 km/t i gågata. Ingvild
ringer Magnus og ber ham ta opp forfølgelsen.
Rasmus ymter frem et tamt forslag om å stoppe på Rema og kjøpe enda en pose farin, men her er det ingen kjære mor, iflg. Ingvild. Prinsipper er prinsipper. GS kjører jevnt med gågata, og
Daniel er nå langt fore. GS gir på, og der kommer forsyne Magnus også rundt svingen med en
livredd Vefald i passasjersetet som sitter og skriver anmerkninger på ham hvert femte sekund
selv om hun ikke har noe med ham å gjøre. Vel borte ved Stangebrua kræsjer Daniel med en
annen bil og flyr 200 meter utover mjøsisen og lander ved en påle med et høyt og tydelig "isj".
Sukkerposen gjør en vakker bue rett inn i bilen til GS, og vennene returnerer til stranda.
Rasmus får imidlertid øye på Daniel som karer seg opp igjen fra Mjøsisen, men han regner
med at han ikke finner på mere bøll, og finner det for godt å ikke si fra om det til Ingvild.
I baksetet sitter Rasmus med en pen lysebrun vaffel, og Ingvild tviholder på sukkerposen i frykt
for flere Danieler som skal dukke opp fra ingensteds. Plutselig dukker Bjørn opp fra under
gulvmatta i bilen til GS sitt baksete. Han vinker fornøyd og spør Rasmus om å få vaffelen hans.
På stranda har det klikket for sjokkskadde Aslak som nå har kommet seg opp av dammen og tatt Wallin som gissel oppe i et tre. Det foregår full mekling på bakken, og Jan-Thomas og Bjørn frister ham med Italia-tur og det som bedre er, men uten hell. Wallin har til og med lovt Roma-ekskursjon i Latin og møte med Aria Giovanni, Aslaks store heltinne, men no luck som sagt. Gutten har gått fra sans og samling.
Aslaks krav er direkte nok; Han krever 6 i samtlige fag på katta, 500 vafler og 12 spenn til
bybussen til Ridabu, ellers kunne folkens veive farvel til Wallins sirlige hentesveis.
Da kommer Gunnar Johansen til unnsetning med gassmaske og i det han tiltrer sitt tapre forsøk om å redde sin arbeidskollega gjennom 15 trofaste år, roper han "pass dere, folkens" og kaster en erlenmeyerkolbe med noe tvilsomt gult oppi som eksploderer oppe i treet. Når den gule gassen har lagt seg og alle skjønner at gassen ikke gjorde noe som helst, vrenger GJ av seg gassmasken og lusker vekk, akkompagnert av heftige fraser.
Aslak som nå er helt på randen truer med å lage en rastaflette av Wallins hentesveis, og noe
må gjøres. Plutselig drar Wallin frem en notisbok og setter en rød stor fet "1" i karakterlista
på Aslak under "Latinkarakterer, 2LC". Aslak får sjokk, og mister Wallin ned fra treet, som
reiser seg fortere enn svint og løper bort til 2CV'en og gjemmer seg i bagasjerommet.
Da vaffelstekingen så smått er i gang kommer en liten Toyota Starlet til syne. Kantinedamene på Katta stiger ut og bestemmer seg for å hjelpe dem med vaffelstekinga. De steker vafler, 15.000 stykker, og koser seg. Alle er tilbake, og snart begynner vaffelspisingen.
DA kommer Daniel tilbake på en sparkstøtting med gressklippermotor og snapper fatet med vaflene og gir gass.
Veldig oppgitt sukker Magnus på sin prisbelønte nasale måte og labber slukøret tilbake til jernene for å steke mer.
DA kommer Henning Wernøe på Husqvarna-Monark-moped fra Sverige, anno 1940, med
lasso. Han kaster lassoen og fanger fatet, og returnerer det galant til festivitasen som nå
begynner å bli veldig vaffelsultne. Og like fort som han kom forsvinner Wernøe på mopeden
i retning Katta igjen.
Imens oppe på Vålerbana er det nå billøp. Einar Næss, naturfaglærern og lektor på Katta
tropper opp i sin signalgule VW-Boble fra 1974 med 50 hester. Han har fått med seg kartleser
Johannes Johnson på laget, og som drivstoff har han en slibrig blanding av ugressmiddel,
parafin, Jif universal, ajax, Lano, maursyre, matolje, biodiesel og axe samt litt eggeplomme.
Dette øker effekten i motoren til omtrent 500 hester. Mener Einar.
Imens er det månelanding. En finsk-afrikansk ekspedisjonsgruppe har bestemt seg for å lande på månen og reiser dit opp. Crewet består av den finsk-danske polfareren Ove-Mätti, den
afrikanske-norske kornbonden N'Kawa-Arnljot og den afrikanske piloten N'Kakawi.
Dessverre kunne ikke landingen fullføres da finnene ble kvalt av oksygenmangel idet de gikk
ut av fartøyet. De brukte angivelig nok sykkelhjelmer istedenfor romhjelmer da sjefen for
romsenteret på Jorda kom med anmodningen om å "huske hjelm"
Og tilbake på Koigen sitter 2B og skratter over gamle røverhistorier forfattet av en åndssvak
og uanstendig assistansetrengende rakkerunge fra 2F.
Og vaflene? Vel, Magnus glemte å ha i kardemomme for den ekstra lille spissen. Men pytt.
Wallin er ihvertfall fornøyd.
Vaffellauget (2004)
Fredag ettermiddag, og ei slitsom uke ved Katedralskolen etter nok en tørn med to slitsomme
franskøkter denne A-uken også er nu over. Ingvild tusler fra bussen og hjem, med "Avec
Plaisir" under armen, hvor hun til sin store overraskelse får øye på GS som står og ruser bilen
på høyt turtall utenfor garasjen med et salig flir i ansiktet. Baki bilen stikker Bjørn såvidt opp,
og Jan-Thomas sitter i fremsetet ved GS. GS anmoder snarest Ingvild til å kaste seg inn i bilen,
da det er arrangert felles vaffelkveld for Katedralskoleelevene i 2AFB i Hamar på koigen.
Vel nede på Koigen sitter hele gjengen fra 2B og ler og koser seg med ørten vaffeljern på
spreng. Til tross for at det er februar har gjengen troppet opp med hawaiiskjorter og shortser
og stråhatter, og Tor har allerede vært litt bortpå hornsaltet og danser en spesiell dans som kan
ha umiskjennelige tilnærmeligheter til Charleston. Ingvild gnir seg i hendene og tripper lett ut
av kjerra til GS, som nå har flatet helt ut etter den utilgivelige veien fra Furnesåsa og til
sentrum. Det er Magnus og Jon Arne samt Thomas Hagen som har meldt seg frivillige som
vaffelmestere og står iherdig og steker. Borterst på stranda sitter Wallin og Vefald og nyter
mjøsutsikten i en gammel Citroën 2CV med hver sin vaffel som de på nåde har fått fra Magnus.
Thomas, med sitt "Verdens-Beste-Kokk-forkle" står muntert og traller på en
System Of A Down-sang og heller røre i jernet, som forøvrig nok er fra Gorenje.
Da det er slutt på røren ber Thomas Jon Arne om å lage mer, og Jon Arne nikker fornøyd.
Da skjer det. Jon Arne langer treffsikkert ut armen for å gripe fatt i posen med sukker som han
skal ha i røra...
MEN til alles forskrekkelse mangler sukkerposen, og det oppstår vill panikk.
Tor blir fra seg av skrekk og hopper av Skibladnerbrygga og setter kursen for Helgøya,
Magnus river ned vaffeljernene i vill panikk, kaster ut Wallin og hijacker 2CV'en med Vefald
i passasjersetet, Jon Arne begynner å synge molàre i panikken og Bjørn graver seg ned i en
sandkasse, mens Jan-Thomas begynner å be en bønn på tysk mens han med foldede hender og
lua nede i øynene begynner å danse kossak. Ingvild får roet dem alle, og får samlet folk til
rådslutning. Hvem tok posen? Dette kan bare være en sak for chief-detective Ingvild. Hun
finner frem den snedige lua si og finner frem assistenten sin Rasmus.
De begynner å tråle åstedet sporenstreks. Vitner må avhøres og de nærmeste sjokkskadde må
roes ned. Aslak ligger i fosterstilling i en gjørmedam litt lenger borti veien og ruller rundt og
plystrer på en sonate. DA ser de synderen. Et velrettet "haha, noobs" kan høres fra
lenger borti gata, og det er den godeste Daniel som er på vei bort med farinposen. Ingvild setter etter ham, men til ingen nytte. Daniel har nemlig plukket frem en tråkkemoped merke
Tempo fra 1950 og durer lystig bort med et muntert glis om kjeften.
Ingvild, Rasmus og GS kommer seg inn i bilen til GS. De legger avgårde og gir på. Men den lille tråkkemopeden er blodtrimmet, og ligger jevnt i en hastighet i 170 km/t i gågata. Ingvild
ringer Magnus og ber ham ta opp forfølgelsen.
Rasmus ymter frem et tamt forslag om å stoppe på Rema og kjøpe enda en pose farin, men her er det ingen kjære mor, iflg. Ingvild. Prinsipper er prinsipper. GS kjører jevnt med gågata, og
Daniel er nå langt fore. GS gir på, og der kommer forsyne Magnus også rundt svingen med en
livredd Vefald i passasjersetet som sitter og skriver anmerkninger på ham hvert femte sekund
selv om hun ikke har noe med ham å gjøre. Vel borte ved Stangebrua kræsjer Daniel med en
annen bil og flyr 200 meter utover mjøsisen og lander ved en påle med et høyt og tydelig "isj".
Sukkerposen gjør en vakker bue rett inn i bilen til GS, og vennene returnerer til stranda.
Rasmus får imidlertid øye på Daniel som karer seg opp igjen fra Mjøsisen, men han regner
med at han ikke finner på mere bøll, og finner det for godt å ikke si fra om det til Ingvild.
I baksetet sitter Rasmus med en pen lysebrun vaffel, og Ingvild tviholder på sukkerposen i frykt
for flere Danieler som skal dukke opp fra ingensteds. Plutselig dukker Bjørn opp fra under
gulvmatta i bilen til GS sitt baksete. Han vinker fornøyd og spør Rasmus om å få vaffelen hans.
På stranda har det klikket for sjokkskadde Aslak som nå har kommet seg opp av dammen og tatt Wallin som gissel oppe i et tre. Det foregår full mekling på bakken, og Jan-Thomas og Bjørn frister ham med Italia-tur og det som bedre er, men uten hell. Wallin har til og med lovt Roma-ekskursjon i Latin og møte med Aria Giovanni, Aslaks store heltinne, men no luck som sagt. Gutten har gått fra sans og samling.
Aslaks krav er direkte nok; Han krever 6 i samtlige fag på katta, 500 vafler og 12 spenn til
bybussen til Ridabu, ellers kunne folkens veive farvel til Wallins sirlige hentesveis.
Da kommer Gunnar Johansen til unnsetning med gassmaske og i det han tiltrer sitt tapre forsøk om å redde sin arbeidskollega gjennom 15 trofaste år, roper han "pass dere, folkens" og kaster en erlenmeyerkolbe med noe tvilsomt gult oppi som eksploderer oppe i treet. Når den gule gassen har lagt seg og alle skjønner at gassen ikke gjorde noe som helst, vrenger GJ av seg gassmasken og lusker vekk, akkompagnert av heftige fraser.
Aslak som nå er helt på randen truer med å lage en rastaflette av Wallins hentesveis, og noe
må gjøres. Plutselig drar Wallin frem en notisbok og setter en rød stor fet "1" i karakterlista
på Aslak under "Latinkarakterer, 2LC". Aslak får sjokk, og mister Wallin ned fra treet, som
reiser seg fortere enn svint og løper bort til 2CV'en og gjemmer seg i bagasjerommet.
Da vaffelstekingen så smått er i gang kommer en liten Toyota Starlet til syne. Kantinedamene på Katta stiger ut og bestemmer seg for å hjelpe dem med vaffelstekinga. De steker vafler, 15.000 stykker, og koser seg. Alle er tilbake, og snart begynner vaffelspisingen.
DA kommer Daniel tilbake på en sparkstøtting med gressklippermotor og snapper fatet med vaflene og gir gass.
Veldig oppgitt sukker Magnus på sin prisbelønte nasale måte og labber slukøret tilbake til jernene for å steke mer.
DA kommer Henning Wernøe på Husqvarna-Monark-moped fra Sverige, anno 1940, med
lasso. Han kaster lassoen og fanger fatet, og returnerer det galant til festivitasen som nå
begynner å bli veldig vaffelsultne. Og like fort som han kom forsvinner Wernøe på mopeden
i retning Katta igjen.
Imens oppe på Vålerbana er det nå billøp. Einar Næss, naturfaglærern og lektor på Katta
tropper opp i sin signalgule VW-Boble fra 1974 med 50 hester. Han har fått med seg kartleser
Johannes Johnson på laget, og som drivstoff har han en slibrig blanding av ugressmiddel,
parafin, Jif universal, ajax, Lano, maursyre, matolje, biodiesel og axe samt litt eggeplomme.
Dette øker effekten i motoren til omtrent 500 hester. Mener Einar.
Imens er det månelanding. En finsk-afrikansk ekspedisjonsgruppe har bestemt seg for å lande på månen og reiser dit opp. Crewet består av den finsk-danske polfareren Ove-Mätti, den
afrikanske-norske kornbonden N'Kawa-Arnljot og den afrikanske piloten N'Kakawi.
Dessverre kunne ikke landingen fullføres da finnene ble kvalt av oksygenmangel idet de gikk
ut av fartøyet. De brukte angivelig nok sykkelhjelmer istedenfor romhjelmer da sjefen for
romsenteret på Jorda kom med anmodningen om å "huske hjelm"
Og tilbake på Koigen sitter 2B og skratter over gamle røverhistorier forfattet av en åndssvak
og uanstendig assistansetrengende rakkerunge fra 2F.
Og vaflene? Vel, Magnus glemte å ha i kardemomme for den ekstra lille spissen. Men pytt.
Wallin er ihvertfall fornøyd.
Abonner på:
Kommentarer (Atom)
