En oldschool historie om 2AFB på Katta

For de som gikk på Katta i tidsrommet 2003 til 2006, og helst var av modell 1987, så er det nok noen som kanskje husker de max usaklige historiene jeg skrev om klasse 2B, hvor de fleste av mine venner gikk. Det er så i lende svært internt.

Vaffellauget (2004)

Fredag ettermiddag, og ei slitsom uke ved Katedralskolen etter nok en tørn med to slitsomme
franskøkter denne A-uken også er nu over. Ingvild tusler fra bussen og hjem, med "Avec
Plaisir" under armen, hvor hun til sin store overraskelse får øye på GS som står og ruser bilen
på høyt turtall utenfor garasjen med et salig flir i ansiktet. Baki bilen stikker Bjørn såvidt opp,
og Jan-Thomas sitter i fremsetet ved GS. GS anmoder snarest Ingvild til å kaste seg inn i bilen,
da det er arrangert felles vaffelkveld for Katedralskoleelevene i 2AFB i Hamar på koigen.

Vel nede på Koigen sitter hele gjengen fra 2B og ler og koser seg med ørten vaffeljern på
spreng. Til tross for at det er februar har gjengen troppet opp med hawaiiskjorter og shortser
og stråhatter, og Tor har allerede vært litt bortpå hornsaltet og danser en spesiell dans som kan
ha umiskjennelige tilnærmeligheter til Charleston. Ingvild gnir seg i hendene og tripper lett ut
av kjerra til GS, som nå har flatet helt ut etter den utilgivelige veien fra Furnesåsa og til
sentrum. Det er Magnus og Jon Arne samt Thomas Hagen som har meldt seg frivillige som
vaffelmestere og står iherdig og steker. Borterst på stranda sitter Wallin og Vefald og nyter
mjøsutsikten i en gammel Citroën 2CV med hver sin vaffel som de på nåde har fått fra Magnus.
Thomas, med sitt "Verdens-Beste-Kokk-forkle" står muntert og traller på en
System Of A Down-sang og heller røre i jernet, som forøvrig nok er fra Gorenje.

Da det er slutt på røren ber Thomas Jon Arne om å lage mer, og Jon Arne nikker fornøyd.

Da skjer det. Jon Arne langer treffsikkert ut armen for å gripe fatt i posen med sukker som han
skal ha i røra...

MEN til alles forskrekkelse mangler sukkerposen, og det oppstår vill panikk.

Tor blir fra seg av skrekk og hopper av Skibladnerbrygga og setter kursen for Helgøya,
Magnus river ned vaffeljernene i vill panikk, kaster ut Wallin og hijacker 2CV'en med Vefald
i passasjersetet, Jon Arne begynner å synge molàre i panikken og Bjørn graver seg ned i en
sandkasse, mens Jan-Thomas begynner å be en bønn på tysk mens han med foldede hender og
lua nede i øynene begynner å danse kossak. Ingvild får roet dem alle, og får samlet folk til
rådslutning. Hvem tok posen? Dette kan bare være en sak for chief-detective Ingvild. Hun
finner frem den snedige lua si og finner frem assistenten sin Rasmus.

De begynner å tråle åstedet sporenstreks. Vitner må avhøres og de nærmeste sjokkskadde må
roes ned. Aslak ligger i fosterstilling i en gjørmedam litt lenger borti veien og ruller rundt og
plystrer på en sonate. DA ser de synderen. Et velrettet "haha, noobs" kan høres fra
lenger borti gata, og det er den godeste Daniel som er på vei bort med farinposen. Ingvild setter etter ham, men til ingen nytte. Daniel har nemlig plukket frem en tråkkemoped merke
Tempo fra 1950 og durer lystig bort med et muntert glis om kjeften.

Ingvild, Rasmus og GS kommer seg inn i bilen til GS. De legger avgårde og gir på. Men den lille tråkkemopeden er blodtrimmet, og ligger jevnt i en hastighet i 170 km/t i gågata. Ingvild
ringer Magnus og ber ham ta opp forfølgelsen.

Rasmus ymter frem et tamt forslag om å stoppe på Rema og kjøpe enda en pose farin, men her er det ingen kjære mor, iflg. Ingvild. Prinsipper er prinsipper. GS kjører jevnt med gågata, og
Daniel er nå langt fore. GS gir på, og der kommer forsyne Magnus også rundt svingen med en
livredd Vefald i passasjersetet som sitter og skriver anmerkninger på ham hvert femte sekund
selv om hun ikke har noe med ham å gjøre. Vel borte ved Stangebrua kræsjer Daniel med en
annen bil og flyr 200 meter utover mjøsisen og lander ved en påle med et høyt og tydelig "isj".
Sukkerposen gjør en vakker bue rett inn i bilen til GS, og vennene returnerer til stranda.

Rasmus får imidlertid øye på Daniel som karer seg opp igjen fra Mjøsisen, men han regner
med at han ikke finner på mere bøll, og finner det for godt å ikke si fra om det til Ingvild.

I baksetet sitter Rasmus med en pen lysebrun vaffel, og Ingvild tviholder på sukkerposen i frykt
for flere Danieler som skal dukke opp fra ingensteds. Plutselig dukker Bjørn opp fra under
gulvmatta i bilen til GS sitt baksete. Han vinker fornøyd og spør Rasmus om å få vaffelen hans.

På stranda har det klikket for sjokkskadde Aslak som nå har kommet seg opp av dammen og tatt Wallin som gissel oppe i et tre. Det foregår full mekling på bakken, og Jan-Thomas og Bjørn frister ham med Italia-tur og det som bedre er, men uten hell. Wallin har til og med lovt Roma-ekskursjon i Latin og møte med Aria Giovanni, Aslaks store heltinne, men no luck som sagt. Gutten har gått fra sans og samling.

Aslaks krav er direkte nok; Han krever 6 i samtlige fag på katta, 500 vafler og 12 spenn til
bybussen til Ridabu, ellers kunne folkens veive farvel til Wallins sirlige hentesveis.

Da kommer Gunnar Johansen til unnsetning med gassmaske og i det han tiltrer sitt tapre forsøk om å redde sin arbeidskollega gjennom 15 trofaste år, roper han "pass dere, folkens" og kaster en erlenmeyerkolbe med noe tvilsomt gult oppi som eksploderer oppe i treet. Når den gule gassen har lagt seg og alle skjønner at gassen ikke gjorde noe som helst, vrenger GJ av seg gassmasken og lusker vekk, akkompagnert av heftige fraser.

Aslak som nå er helt på randen truer med å lage en rastaflette av Wallins hentesveis, og noe
må gjøres. Plutselig drar Wallin frem en notisbok og setter en rød stor fet "1" i karakterlista
på Aslak under "Latinkarakterer, 2LC". Aslak får sjokk, og mister Wallin ned fra treet, som
reiser seg fortere enn svint og løper bort til 2CV'en og gjemmer seg i bagasjerommet.

Da vaffelstekingen så smått er i gang kommer en liten Toyota Starlet til syne. Kantinedamene på Katta stiger ut og bestemmer seg for å hjelpe dem med vaffelstekinga. De steker vafler, 15.000 stykker, og koser seg. Alle er tilbake, og snart begynner vaffelspisingen.

DA kommer Daniel tilbake på en sparkstøtting med gressklippermotor og snapper fatet med vaflene og gir gass.

Veldig oppgitt sukker Magnus på sin prisbelønte nasale måte og labber slukøret tilbake til jernene for å steke mer.

DA kommer Henning Wernøe på Husqvarna-Monark-moped fra Sverige, anno 1940, med
lasso. Han kaster lassoen og fanger fatet, og returnerer det galant til festivitasen som nå
begynner å bli veldig vaffelsultne. Og like fort som han kom forsvinner Wernøe på mopeden
i retning Katta igjen.

Imens oppe på Vålerbana er det nå billøp. Einar Næss, naturfaglærern og lektor på Katta
tropper opp i sin signalgule VW-Boble fra 1974 med 50 hester. Han har fått med seg kartleser
Johannes Johnson på laget, og som drivstoff har han en slibrig blanding av ugressmiddel,
parafin, Jif universal, ajax, Lano, maursyre, matolje, biodiesel og axe samt litt eggeplomme.
Dette øker effekten i motoren til omtrent 500 hester. Mener Einar.

Imens er det månelanding. En finsk-afrikansk ekspedisjonsgruppe har bestemt seg for å lande på månen og reiser dit opp. Crewet består av den finsk-danske polfareren Ove-Mätti, den
afrikanske-norske kornbonden N'Kawa-Arnljot og den afrikanske piloten N'Kakawi.
Dessverre kunne ikke landingen fullføres da finnene ble kvalt av oksygenmangel idet de gikk
ut av fartøyet. De brukte angivelig nok sykkelhjelmer istedenfor romhjelmer da sjefen for
romsenteret på Jorda kom med anmodningen om å "huske hjelm"

Og tilbake på Koigen sitter 2B og skratter over gamle røverhistorier forfattet av en åndssvak
og uanstendig assistansetrengende rakkerunge fra 2F.

Og vaflene? Vel, Magnus glemte å ha i kardemomme for den ekstra lille spissen. Men pytt.

Wallin er ihvertfall fornøyd.