Om vinterkjøring og oppgitthet

Jeg MÅ pirke litt på folks veivaner i Norge også.

Jeg leser her om alle ulykkene som skjer på vinterføre... Det er greit at det hender mye ulykker på norske vinterveier, men folk må jo KJØRE ETTER FORHOLDENE. Jeg mener. Makan. Jeg har aldri sklidd sidelengs noe sted jeg, bortsett fra en gang jeg måtte avverge en kollisjon fordi ei gammal dame kjørte med skylapper (aka. rett fram). Heldigvis gikk det bra da og.

Jeg sier ikke at alle ferske sjåfører er dårlige til å kjøre bil, men dette gjelder for alle som kanskje er usikre på hvordan de ter seg på vinterføre. Jeg kjenner fler som ikke tør å ta i et ratt såfort snøen kommer, og dette gjør jo ting vanskeligere, dessverre. Der det er lov til å kjøre bil, skal man ikke være redd for å ferdes! (visdomsord). Det skal også bemerkes at gode dekk er en ren forutsetning når man skal kjøre om vinteren. Hvis vinterdekkene er dårlige, øker sjansen for forulykking med et par hundre prosent, eller noe.

Med nordmenn flest er det ingen mellomting. Enten går det like fort og brått i svingene som på sommerføre, ellers så går det konsekvent i 5 km/t, UANSETT fartsgrense/veibredde. Det er dette som skaper det kjipe i trafikken. Okei, så er folk redd, men like fullt, om man kjører noenlunde normalt, og følger med/holder grei avstand til bilen foran, så går det jo bra.

Veisalting også er noe herk. Ikke bare ødelegger det bremseeffekt og spruter ned vinduene så vi blir tvunget til å bruke flere hundre liter spylervæske i uka, men bilene har overhodet ikke godt av det. Iblant er salting svært dumt. Man salter når det er et tynt snølag for å forhindre at det fryser, men det som hender er at saltet smelter snøen som faller, og jo mer snø det blir, jo mer blir saltet vannet ut. Når saltet er så utvannet at det ikke lenger har noen effekt, fryser det på, og legger en tynn tynn ishinne på veien, som det igjen fortsetter å snø oppå. Dette er direkte livsfarlig, og selv erfarne sjåfører har vanskeligheter med å få stoppet på et slikt underlag.

Greit nok, VG.nett skriver at vi ikke skal kjøpe bil uten antiskrens og antispinn/ABS osv. Dette kom ikke på biler i Norge før etter 2000-tallet, og de FLESTE ferske sjåfører i dag (gitt at de enda er rundt 18-20) har ikke råd til bil som er så dyr. Jeg snakker om de som ikke har råd til noe dyrere enn 15-20.000 kroner. Kanskje den har ABS, om den er fra 90-tallet, men den har såvisst ikke Antispinn/Antiskrens. Jeg har aldri eid biler fra 90-tallet, snarere heller 80-tallet og eldre, og har heller aldri vært i trafikkulykker. Det er jo bare å følge med!

Tips til alle som måtte være i tvil:

* Sitt rett, men ikke 90 grader i ryggen, og med en lett bøy i kneet når clutchen er helt inne. Ikke sitt så nærme at du har rattet helt i magen. Det gjør også ganske vondt om du skulle kjøre inn i noe.

* Når du ratter tungt til begge sider, skal ryggen ligge attmed seteryggen hele tiden, ikke fremoverbøyes, når du må slippe rattet med ene hånda for å ratte videre.

* På biler uten servo, er lukeparkering ofte litt shaite, siden hver lock-to-lock-ratting kvalifiserer mer enn rikelig til en over middels dugelig treningsøkt, men cluet er å ha bilen i bevegelse mens man ratter, siden dette koopererer med fysikkens- og logikkens lover. Slipp clutchen litt ut, så bilen kryper litt, akkurat idet man setter igang med rattingen. Må man ratte helt fra lås til lås, kan man gjerne slippe ut clutchen så den ruller forover, og så trå den litt inn igjen, så den ruller litt bakover igjen, og så ut igjen, så man skaffer seg bedre tid til å ratte, om bilen har enorm svingradius.

* På biler uten ABS er det ofte lett å låse hjulene og bilen begynner å skli. Cluet er å trå klutchen inn, geare ned, og slippe den ut igjen for så å trå den inn igjen, og prøve å la motoren bremse mest mulig, mens man ratter litt frem og tilbake for å oppnå kontroll i svingen. Dette går vanligvis lett. Om man må bråbremse på glatt føre uten ABS er det mange som slenger inn bremsen panikkartet, men bilen går like fullt rett frem. Her er cluet å pumpebremse. Å tråkke inn bremsepedalen og slippe den opp igjen tre ganger etterhverandre skal være unnagjort på et sekunds tid. JAVEL, det ser dumt ut. Men det simulerer faktisk ABS-effekten - det står jo for Anti Block System, så poenget er å ikke blokkere bremsene.

* På biler med framhjulsdrift og motoren foran, er det beste å rygge opp en bratt glatt bakke. Da hjelper tyngdekraften til med å skape et ekstra trykk over drivhjulene, og det er dette som er poenget. Det samme gjelder for folkevognbobla og andre biler som har motor bak og bakhjulsdrift, og disse er tilsvarende gode på vinterføre. De kan kjøres rett opp bakken med fronten først.

* På biler med bakhjulsdrift og motoren foran kan det ofte bli et annet kapittel. Med null vekt over drivhjulene har dekkene vanskeligheter med å klore seg fast til underlaget, og man spinner før man når toppen. Det er uansett det beste å kjøre rett opp bakken med fronten først, og håpe man får tak, om man ikke får tak, kan det være fint å ha noen til å hjelpe seg, ved f.eks å legge noe tungt i bagasjerommet, få noen til å sitte på bagasjeromlokket, stå på hengerfestekula e.l, om bilen har dette.

Det kan være lurt og svært lærerikt å være med på glattkjøring med egen bil, et opplegg man kan melde seg på på trafikkskolebaner. Dersom man ikke har råd, kan man også dra til en stor, åpen, islagt plass, hvor det ikke er overhengende fare for å møte på noen (gjerne lukkede områder), og håndbrekke litt rundt. Det er lærerikt, da man etterhvert får mer og mer kustus på hvordan man gjenoppretter kontrollen etter en sladd. Om man skal gjennomføre en kontrollert håndbrekksving, trekkes håndbrekket til, mens låseknappen holdes inne, akkurat før svingen, og rattet dreies hardt i svingens retning, samtidig som clutchen tråkkes inn. Man kjenner man "ligger bredt" gjennom hele svingen, og når man føler man har svingt nok (Dvs, at man ikke kommer for nærme veigrøfta), slipper man ut igjen clutchen, setter brekket ned igjen, og ratter frem og tilbake for å gjenvinne kontrollen. Dette er en teknikk som er litt tricky i begynnelsen, men den sitter etterhvert. Bør IKKE utføres i tett befolkede områder.

Tips: Dersom noen skal opp en bratt glatt bakke, og man stopper halvveis i bakken fordi man ikke kommer lenger, kan man snu bilen uten å fysisk rygge. Vær sikker på at bilen har stoppet helt, hold bremsepedalen inne, putt gearstanga di i R, og legg fullt over med rattet, mens du drar opp brekket, og holder låseknotten inne. Deretter slipper du bremsen og gir litt gass, mens du sakte slipper clutchen ut. Bilen vil stå rolig med bakparten, og vil snurre rundt i en halvsirkel med fronten. Når fronten peker andre veien, er det bare å kjøre ned igjen (men kjør for guds skyld ikke for fort, da det er SVÆRT lett å miste kontrollen i glatte bakker)

Dersom noen var i tvil (forhåpentligvis er vel en del av dette basic knowledge for alle, og stort sett alle jeg kjenner er trygge og sikre sjåfører (ingen nevnt, ingen glemt....) men det ER mennesker der ute som ikke vet det også.. !), så håper jeg at jeg har bidratt med tips til kjøring av biler av eldre årgang på vinterføre, som ofte er mer utfordrende enn kjøreskole-biler og/eller "voksnes" biler, som ofte er av nyere årgang.

God tur alle bilende mennesker, og husk, det er ingenting så gøy som å beherske vinterføret \o/